magnetisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnetisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk magnétisation, avledet av magnétisme eller magnétique etter mønster av verbalsubstantiv; se magnetisme og magnetisk
BETYDNING OG BRUK
fysikk
mål for graden av magnetisering av et materiale, lik det magnetiske moment pr. volumenhet
| jf. magnetisk