kompass
substantiv
UTTALE[kompa´s:]
ETYMOLOGI
via tysk Kompass, fra italiensk compasso, til compassare 'skritte opp rundt'; til latin passus 'skritt'; se også pass; jf. norrønt kompáss 'sirkel'
BETYDNING OG BRUK
1
instrument som viser nord-sør-retningen på jorden, basert
enten på magnetnålens eller på gyroskopets retningskraft og brukt
særlig ved navigering
| jf. magnetkompass, gyrokompass
EKSEMPLER
-
gå med, bruke kart og kompass
-
orientere kartet etter kompasset
-
navigere, styre, gå etter kompasset
SITATER
-
[vi] kunde hele denne tid anstille sammenligninger mellem dette og de magnetiske kompass
-
jeg har seilt kompâsen rundt
-
overført, spøkefullther var for møe sprit paa kompasen| han var full
-
han [ville] funnet frem om han hadde gransket kartet og ikke bare stolt på kompasset
UTTRYKK
seile på kompasset
sjøfart
navigere bare etter kompasset (uten hjelp av satellitt, landemerker e.l.)
2
overført
SITATER
-
det [er] med fornuftens og geniets kompas, at man grundlægger og fæstner samfundets bygning
-
naturens lov eller samvittighetens røst er et sikkert moralsk kompass
-
det er meningene, moralen, vårt etiske og politiske kompass, som skiller politikk fra saksbehandling og byråkrati(Klassekampen 18.02.2012/2)