polaritet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polariteten, polariteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polariteten
ubestemt form flertall
polariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polarite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
det å ha to deler som er hverandres motsatser
; motsetnings- eller spenningsforhold (mellom ytterliggående
standpunkter)
SITAT
-
[Paulus’] hang til å strø om seg med polariteter, kontraster og paradokser
2
fysikk
det at et system har to (elektriske eller magnetiske)
poler
3
biologi
det at en celle, et organ eller hel plante viser forskjellige
egenskaper i to ender av lengdeaksen