gyse
verb
MODERAT BOKMÅLgyste eller gjøs
, gyst, gysning,
gysing 
, gyst, gysning,
gysing
preteritum
gyste eller gjøs
perfektum partisipp
gyst
verbalsubstantiv
gysning,
gysing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:`sə]
ETYMOLOGI
av norrønt gjósa, grunnbetydning 'strømme, velle, drive', trolig etter oppfatningen av at skjelvingen skyldes kulde som strømmer
gjennom kroppen; jf. kuldegysning
BETYDNING OG BRUK
1
fare sammen, skjelve, ryste (opprinnelig av kulde, nå
særlig i angst, redsel, smerte, ærefrykt, spenning, smerteblandet
fryd)
SITATER
-
[jeg] har … faaet en vis art af gysende ærbødighed for denne forunderlige [magnetiske] søvn, der synes at være en anticipation af den fra legemet frigjorte aands tilstand, saadan som vi tænker os den efter døden(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 204)
-
han gøs for en slig kasserer
-
Harriet gjøs ved tanken på å skulle sette seg i respekt(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
UTTRYKK
gyse tilbake
(jf. dansk gyse tilbage i samme betydning)
vike, gå tilbake pga. skrekk
-
De gyser tilbage for mig
-
[bemerkningen] vil få personen til å gyse tilbake
2
med formelt subjekt
SITATER
-
det gjøs igjennem hende(Amalie Skram Samlede Værker II 632)
-
det gjøs hende nedover ryggen ved det syn| det gikk kaldt nedover ryggen på henne
-
det begyndte at gyse i politibetjent Iversen