Det Norske Akademis Ordbok

gyse

gyse 
verb
BØYNINGgyste eller gjøs▵, gyst, gysning, gysing
UTTALE[jy:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gjósa, grunnbetydning 'strømme, velle, drive', trolig etter oppfatningen av at skjelvingen skyldes kulde som strømmer gjennom kroppen; jf. kuldegysning
BETYDNING OG BRUK
1 
fare sammen, skjelve, ryste (opprinnelig av kulde, nå særlig i angst, redsel, smerte, ærefrykt, spenning, smerteblandet fryd)
SITATER
  • [jeg] har … faaet en vis art af gysende ærbødighed for denne forunderlige [magnetiske] søvn, der synes at være en anticipation af den fra legemet frigjorte aands tilstand, saadan som vi tænker os den efter døden
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 204)
  • han gøs for en slig kasserer
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 139 1887)
  • Harriet gjøs ved tanken på å skulle sette seg i respekt
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
UTTRYKK
gyse tilbake
 (jf. dansk gyse tilbage i samme betydning)
vike, gå tilbake pga. skrekk
2 
med formelt subjekt
SITATER
  • det gjøs igjennem hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 632)
  • det gjøs hende nedover ryggen ved det syn
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 45 1919)
     | det gikk kaldt nedover ryggen på henne
  • det begyndte at gyse i politibetjent Iversen
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 121 1887)