magnet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magneten, magneter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magneten
ubestemt form flertall
magneter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter latin magnes (genitiv magnetis), fra gresk magnes (genitiv magnetos (lithos)) '(stein) fra Magnesia'
BETYDNING OG BRUK
2
stålstykke, stålstav som har fått magnetiske egenskaper ved å strykes med en naturlig magnet eller ved å stilles mellom polene
av en sterk elektromagnet
| kunstig magnet
SITATER
-
han trak alt til sig som en magnet
-
Faraday talte om kraftfelter bestående av krumme linjer som opfylte rummet omkring en magnet
UTTRYKK
permanent magnet
magnet som genererer et magnetfelt
| til forskjell fra elektromagnet
3
overført, ofte som sisteledd i sammensetning
person, ting som virker tiltrekkende, lokkende
EKSEMPEL
-
teatrets feirede gjest var en magnet
SITATER
-
naar hjertet hæves til herligheden, fæster ogsaa det uskyldig jordiske, det har elsket, sig til det som en magnet
-
det skal undre mig om ikke hun har magnet ligeoverfor dig| tiltrekningskraft
-
i længden vilde [Napoleon] trække til sig de beste og værdifuldeste – ligesom en magnet
-
besteborgerens livsform trekker [den prostituerte] som en magnet
-
Wien [virket] som en magnet … på de såkalte østjødene
-
det fremmede, inkludert språkvansker, feiluttalelser, misforståelser og rare ordmixer fungerer som en magnet på meg(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
4
maskinteknikk, elektrisitet
strømproduserende del av tenningsmekanisme i visse motortyper