Det Norske Akademis Ordbok

sabotør

sabotør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sabotøren, sabotører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabotøren
ubestemt form flertall
sabotører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabotø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk saboteur, avledet av saboter; se sabotere (verb); jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som utfører sabotasje
SITATER
  • han var mannen som ordnet alt for oss sabotører. Mat, bensin, bil, kjørekort, papirer, dekningssteder
     (Max Manus Det blir alvor 15 1946)
  • jf.
     
    sabotører av FNs delingsvedtak [om en jødisk og en arabisk stat]
     (Hilde Henriksen Waage Da staten Israel ble til 162 1989)
  • han hadde trukket halstørkleet opp til nesen så han lignet en sabotør
     (Elin Brodin Bedøvelse 122 1991)
  • sabotørene [festet] de magnetiske minene på en bunkringsbåt på 200 tonn
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
  • under den tyske invasjonen av Sovjetunionen hadde soldatene i de såkalte Einzatskommandoene fått i oppdrag å utrydde all aktiv og passiv motstand. De skulle skyte kommunister, sabotører og jøder
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 389 2020)