dipol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dipolen, dipoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dipolen
ubestemt form flertall
dipoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:´pol]
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
to motsatte, like store elektriske poler i kort avstand
fra hverandre (elektrisk dipol)
UTTRYKK
magnetisk dipol
begrep som er oppstått analogt til elektrisk dipol, idet
man går ut ifra at magnetiske nordpoler og sydpoler kan eksistere
hver for seg på samme måte som elektriske ladninger