bussole
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bussolen, bussoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bussolen
ubestemt form flertall
bussoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[buso:`lə], [buså:`l]
ETYMOLOGI
via fransk boussole; fra italiensk bussola 'liten eske', avledet av bosso (eldre italiensk busso) 'buksbom'; jf. boks
BETYDNING OG BRUK
særlig eldre landmåling
instrument (sikteapparat med kompass) benyttet til måling
av horisontalvinkler i forhold til den magnetiske meridian
| jf. diopterbussole, kikkertbussole