Det Norske Akademis Ordbok

pol

Likt stavede oppslagsord
pol 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polen, poler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polen
ubestemt form flertall
poler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin polus, fra gresk polos 'spiss, akse, pol'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
geografi, astronomi
1.1 
et(hvert) av jordaksens endepunkter
; geografisk pol
1.2 
et(hvert) av de punkter hvor den forlengede jordakse tenkes å skjære himmelkulen
; himmelpol
1.3 
område omkring en(hver) av Jordens poler
1.4 
et(hvert) av endepunktene for et himmellegemes akse
2 
fagspråk
2.1 
fysikk, geografi
 punkt i en magnet som kan betraktes som utgangspunkt (nordpol) eller endepunkt (sydpol) for magnetiske feltlinjer
; (geo)magnetisk nordpol eller sydpol
2.2 
fysikk
 en(hver) av endene av en stavmagnet eller hesteskomagnet
2.3 
fysikk
 en(hver) av de to platene i galvanisk element
; første og siste plate i galvanisk batteri eller en anode
2.4 
kjemi
 et(hvert) av endepunktene i et legemes (hoved)akse (f.eks. i krystallakse)
2.5 
matematikk
 et(hvert) av endepunktene for en diameter loddrett på en storsirkels plan
2.6 
matematikk
 skjæringspunkt for to tangenter til et kjeglesnitt med den rette linje mellom tangentenes berøringspunkter som poler
2.7 
matematikk
; i koordinatsystem
 fast punkt som beliggenheten av et annet punkt bestemmes av
3 
overført
3.1 
en(hver) av de ytterligheter som noe beveger seg mellom eller samler seg om
3.2 
fast (orienterings)punkt
; samlende midtpunkt
; (felles) mål
1 
geografi, astronomi
1.1 
et(hvert) av jordaksens endepunkter
; geografisk pol
 | jf. nordpol, sydpol
EKSEMPEL
  • Jordens to poler
SITAT
  • dette vesle gruvesamfunnet [dvs. Ny-Ålesund], bare elleve grader fra polen
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 62 1955)
1.2 
et(hvert) av de punkter hvor den forlengede jordakse tenkes å skjære himmelkulen
; himmelpol
1.3 
område omkring en(hver) av Jordens poler
SITATER
  • ha, mit liv var vintersolen under polen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 53)
  • her er ej lys, her er ej sol, her skær en luft, som pust fra pol
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 117)
  • [Mor Norge satt] højt i sin sagastol og maaneskinskaaben opunder pol
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 44)
  • havet steg fordi isen ved polene smeltet
     (Finn Carling Frokost i det skjønne LBK 1994)
1.4 
et(hvert) av endepunktene for et himmellegemes akse
2 
fagspråk
2.1 
fysikk, geografi
 punkt i en magnet som kan betraktes som utgangspunkt (nordpol) eller endepunkt (sydpol) for magnetiske feltlinjer
; (geo)magnetisk nordpol eller sydpol
2.2 
fysikk
 en(hver) av endene av en stavmagnet eller hesteskomagnet
EKSEMPEL
  • to like poler frastøter hverandre
UTTRYKK
positiv pol
i elektrisk element eller batteri
 den elektrode som har høyest potensial og vanligvis er merket med plusstegn
negativ pol
i elektrisk element eller batteri
 den elektrode som har lavest potensial og vanligvis er merket med minustegn
elektrisk pol
en(hver) av spenningsuttakene fra en elektrisk likestrømsgenerator, en akkumulator e.l.
2.3 
fysikk
 en(hver) av de to platene i galvanisk element
; første og siste plate i galvanisk batteri eller en anode
EKSEMPEL
  • kobberet kalles den positive pol, sinken den negative
SITAT
  • [Ørsted forbandt] de to poler av et batteri galvaniske elementer med en metall-leder
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 50 1943)
2.4 
kjemi
 et(hvert) av endepunktene i et legemes (hoved)akse (f.eks. i krystallakse)
2.5 
matematikk
 et(hvert) av endepunktene for en diameter loddrett på en storsirkels plan
2.6 
matematikk
 skjæringspunkt for to tangenter til et kjeglesnitt med den rette linje mellom tangentenes berøringspunkter som poler
2.7 
matematikk
; i koordinatsystem
 fast punkt som beliggenheten av et annet punkt bestemmes av
3 
overført
3.1 
en(hver) av de ytterligheter som noe beveger seg mellom eller samler seg om
EKSEMPEL
  • han svinget mellom de to poler – rastløs flid og treg uvirksomhet
SITATER
  • det er karakteristisk [for Norge], at to modmeninger øieblikkelig krystalliseres om sine poler
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 97)
  • under den kalde krigen forholdt intellektuelle seg til to klare poler som sto mot hverandre, og man måtte velge
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
3.2 
fast (orienterings)punkt
; samlende midtpunkt
; (felles) mål
EKSEMPEL
  • avholdssaken var den faste pol i hans liv
SITAT
  • tanker, som hinanden trænger, finder nok sin pol
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 172)