degausse
verb
BØYNINGdegausset, degausset, degaussing 
preteritum
degausset
perfektum partisipp
degausset
verbalsubstantiv
degaussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´gausə]
ETYMOLOGI
fra engelsk degauss, dannet under annen verdenskrig av de- og etternavnet til den tyske matematikeren Carl Friedrich Gauss (1777–1855)
BETYDNING OG BRUK
1
avmagnetisere
2
militærvesen, sjømilitært
avmagnetisere (skip) som vern mot magnetiske miner, især
ved å sende elektrisk strøm gjennom kabler lagt rundt skipet slik
at det dannes et nytt magnetisk felt