induksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; induksjonen, induksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
induksjonen
ubestemt form flertall
induksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indukʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
logisk slutning fra enkelttilfeller til det allmenne innenfor
et område
2
metode bygget på slike slutninger, som fører frem til
allmenngyldige setninger
| til forskjell fra deduksjon
; jf. induksjonsbevis
3
fysikk
frembringelse av elektrisk strøm i en leder ved påvirkning
fra magnetisme eller fra elektrisk strøm i en annen leder
; frembringelse (av fysiske fenomener) i sin alminnelighet
; influens
UTTRYKK
elektrisk induksjon
frembringelse av elektrisitet på en leder ved hjelp av
annen elektrisk leder
elektromagnetisk induksjon
frembringelse av elektrisk strøm i en leder ved forandring
av det omgivende magnetiske felt
-
[Faradays] opdagelse av den elektromagnetiske induksjon danner grunnlaget for praktisk talt alt hvad der idag går under navn av elektroteknikk
-
grunnprinsippet i en generator er elektromagnetisk induksjon(Petter Callin et al. ERGO Fysikk 2 (2022) 328)| jf. generator
magnetisk induksjon
frembringelse av magnetisme i stål ved hjelp av en magnet
eller en elektrisk strøm
4
medisin
stimulering til øket dannelse av visse enzymer, slik at
bl.a. nedbrytningen av både kroppens egne substanser og av tilførte
legemidler påskyndes