Det Norske Akademis Ordbok

gråter

47 treff

  • gråteanfall

    substantiv anfall hvor man gråter ...
  • kolikkbarn

    substantiv (sped)barn som ofte har kolikk ...
  • kvinker

    adjektiv kvinkende ...
  • gråtarføre

    substantiv lune, sinnsstemning hvor gråten ligger nær ...
  • sluttbilde

    substantiv avsluttende tagning, bilde ...
  • button

    substantiv lite merke av plast eller metall med påført slagord eller symbol, med nål på baksiden til festing på klær e.l. jf. jakkemerke ...
  • fredsbud

    substantiv bud, påbud om fred, budbringer, sendemann som melder om eller tilbyr fred ...
  • gråte

    verb felle tårer som følge av sterk sinnsbevegelse, ofte ledsaget av jamring, hulking, hiksting e.l., gråte sine modige tårer, gråte blod jf. hulke, gi fra...
  • tørrøyd

    adjektiv som har tørre øyne, dvs. øyne uten tårer ...
  • engleskare

    substantiv skare av engler ...
  • utagere

    verb la komme til syne gjennom oppførsel ...
  • sati

    substantiv det at en (hinduistisk) enke lar seg brenne på sin avdøde manns likbål, kvinne som skal la eller har latt seg brenne på sin ektemanns likbål ...
  • ramaskrik

    substantiv voldsom protest ...
  • snøft

    substantiv det å snøfte (især om den enkelte gang), snufs, snufsing (under gråt) ...
  • avsky

    verb føle avsky for ...
  • gråtekone

    substantiv kvinne som (mot betaling) gråter og utstøter jammerhyl over en avdød (under gravferden), person som klager ofte eller høyrøstet ...
  • motvind

    substantiv vind som blåser rett imot den retning man beveger seg i (og dermed hemmer eller sinker bevegelsen), til forskjell fra medvind, motgang ...
  • klagemur

    substantiv mur som man klager, ber og gråter ved (især av religiøse grunner), person eller instans som lytter til eller tar imot og besvarer klager fra andre ...
  • velskapt

    adjektiv normalt skapt (uten kroppslige, fysiske skavanker), velformetvel oppbygd og formet ...
  • lystmorder

    substantiv person som dreper for å få tilfredsstilt sykelig (seksuell) lyst jf. lystmord ...
  • mannfolk

    substantiv mann, mannsperson, især med typisk maskuline trekk ...
  • per

    substantiv (egennavn) jf. dovenper, nysgjerrigper, svarteper, viktigper, vissenper ...
  • jamre

    verb klage gråtende, hulkende av smerte eller sorg, ynke seg, gi en klagende, hylende lyd gi uttrykk for misnøyebeklage seg ...
  • trekning

    substantiv det å trekke, dra (i, med noe), det å trekke i lotteri, spill, turnering e.l. jf. tautrekking, tiltrekning, (svak) muskelbevegelse i ansikt eller kropp, ofte som uttrykk f...
  • stakkar

    substantiv fattig person, jf. stymper, stakkel, vek, feig, engstelig og/eller enfoldig person jf. dott, kryster, kujon, reddhare, tosk, usling ...
  • snørr

    substantiv (rennende) neseslim, nese ...
  • oppjage

    verb jage opp, hektisk, sterkt rastløs og nervøs hissende ...
  • gråt

    substantiv det å gråte, klagende, hulkende lyd ...
  • lydløs

    adjektiv uten lyd eller støy, som ikke forstyrres av lyd, støy, stille ...
  • troløs

    adjektiv som ikke holder, som bryter sitt løfte, sitt ord, sine forpliktelser e.l., utro, som svikter Gud svikefullsvikefull ...
  • ydmykelse

    substantiv det å ydmyke(s), det å (måtte) ydmyke seg (for en eller flere andre), følelse av å være, bli ydmyket noe (nederlag, motgang, skuffelse) som virker...
  • søren

    substantiv fanden, jf. fanden ...
  • skryte

    verb frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd, fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måteomtale (noe(n)) svært rosende ...
  • kvinne

    substantiv (voksent) menneske av hunkjønn, til forskjell fra mann, (person av hunkjønn som) kjæreste, kone, seksualpartner ...
  • knuse

    verb sprenge, splintre i små stykker (med slag eller trykk), tilintetgjøre, overvelde og lamme se også knusende, bli knust ...
  • skrik

    substantiv det å skrike, hyle, jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik, det å skrike, gråte hørbart, jf. ungeskrik, det å sk...
  • ødelegge

    verb gjøre ende på, tilintetgjørende skade (uopprettelig), skade psykisk, følelsesmessig, spolere sløse bortfå (noen) til å gå til grunn...
  • hei

    interjeksjon hallo, halloadjø ...
  • minst

    adjektiv i høyest grad liten, brukt med samme nyanser som mindre, ytterst lite, ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i...
  • lykke

    substantiv tilfeldig gunstig sammentreff av omstendigheter (som gjør det mulig å unngå en fare, oppnå en fordel e.l.), (gunstig) skjebne, hell tenkt som en makt, hell me...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • nese

    substantiv ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene og er sete for luktesansen, snute (på dyr), oppmerksomhet jf. oppstoppernese, romernese, luktesans, teft, parfym&oslas...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...
  • spill

    substantiv rask, urolig, skiftende bevegelse, veksling mellom farger eller lys og skygge jf. minespill, muskelspill, handling, uberegnelig, lunefull handling eller sammentreff av forhold, omsten...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...

Viser treff 1 til 47 av 47 totalt