kvinker adjektiv BØYNINGkvinkert, kvinkre nøytrum kvinkert flertall kvinkre FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kvi´ŋkər] ETYMOLOGI til kvinke BETYDNING OG BRUK dialektalt kvinkende ; klynkende SITAT da høres et annet målføre, kvinkert og klagende. Det er den minste ungen som gråter (Jens Hagerup Juvi 5 1928)
