Det Norske Akademis Ordbok

lystmorder

lystmorder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person (eller dyr) som myrder for å få tilfredsstilt sykelig (seksuell) lyst
 | jf. lystmord
SITATER
  • «flosshattmorderen» … var en lystmorder av uhyggeligste sort
     (A-magasinet 05.10.1929/10)
  • militærvesenet [sørger] for å utdanne [soldatene] til de mest spissfindige lystmordere naturen kan varte opp med
     (Axel Jensen Ikaros 161 1957)
  • den vesle belgieren [er virkelig] noe annet til lystmorder; han hverken gråter eller angrer, han ler og ler av alt sammen, og er helt av den oppfatning at et mord fra eller til, det … nå ja, det er ikke noe særlig ekstraordinært ved det
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 42 1969)
  • jeg har hørt om lystmordere, jeg kjenner det uttrykket. Men jeg har alltid hatt vanskelig for å tro at det dypest sett dreier seg om lyst
     (Elin Brodin Farvel, Babylon 149 1998)
  • de andre [rovdyrene] dreper vanligvis kun for å spise, ulven er en lystmorder
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 32 2021)