Det Norske Akademis Ordbok

sati

sati 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; satien, satier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
satien
ubestemt form flertall
satier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa:´ti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra sanskrit; grunnbetydning 'god hustru'
BETYDNING OG BRUK
1 
etnografi
 det at en (hinduistisk) enke lar seg brenne på sin avdøde manns likbål
; enkebrenning
SITATER
  • men så – i 1829 – sa britene stopp. Sati ble forbudt
     (Torbjørn Færøvik India 52 1999)
  • hvis Roop Kanwar virkelig begikk sati, ville svigerfamilien bli stilt for retten og tiltalt for drap
     (Torbjørn Færøvik India 52 1999)
2 
etnografi
 kvinne som skal la eller har latt seg brenne på sin ektemanns likbål
SITAT
  • uansett hvor mye dere gråter, akter jeg å bli en sati!
     (Torbjørn Færøvik India 53 1999)