Det Norske Akademis Ordbok

"være glad"

46 treff

  • fjellstup

    substantiv stup i fjellet ...
  • gladsinn

    substantiv det å være glad til sinns ...
  • kvinneredd

    adjektiv redd for kvinner, redd som en kvinne ...
  • hundekulde

    substantiv bitende kulde jf. hundekald og bikkjekald ...
  • pratesyke

    substantiv det å være glad i å prate ...
  • mannfolkprat

    substantiv (uformell, fortrolig) prat mellom menn ...
  • måkeunge

    substantiv unge av måkefugl ...
  • hjemmekjærhet

    substantiv det å være glad i hjemmet ...
  • visse

    substantiv sikkerhet, visshet (for at noe er, forholder seg på en bestemt måte) ...
  • pseudoverdi

    substantiv uekte verdi(er) ...
  • triftong

    substantiv forbindelse av tre vokaler i samme stavelse til forskjell fra diftong ...
  • dagmann

    substantiv sjømann av dekks- eller maskinbesetningen som bare har dagtjeneste, arbeider som utfører forefallende arbeid ...
  • endskap

    substantiv endelig avslutning ...
  • gifting

    substantiv inngåelse av ekteskap ...
  • opprømt

    adjektiv i godt humør, som vitner om høy stemning, munterhet og glede, munter ...
  • fremmedlegeme

    substantiv noe som ikke hører organisk hjemme der det befinner seg ...
  • applaudere

    verb ytre enighet, anerkjennelse eller begeistring ved å klappe i hendene, være glad for, enig i ...
  • glad

    adjektiv som er i lys, opprømt sinnsstemning, som uttrykker glede, livsfrisk, fylt av glede, av lys sinnsstemning, som vekker, bringer glede, som gjøres villig og med glede, som ...
  • fattigfolk

    substantiv folk som lever i fattigdom ...
  • ynde

    verb være glad i, sette (stor) pris på ...
  • riktignok

    adverb jf. riktig og nok, sannelig, ganske visst, visstnok jf. nok ...
  • prise

    verb gi svært rosende omtale, uttrykke takknemlighet, føle sterk glede overvære glad, takknemlig for, benytte seg av (noe) med glede ...
  • fornøyelse

    substantiv det å være glad, noe som fornøyer, gleder adspredelsenoe som adspreder ...
  • nødt

    adjektiv tvunget (av ytre omstendigheter) ...
  • speile

    verb gjengi bilde av, gi et bilde av, etterligne jf. avspeile, gjenspeile, kaste, vise sitt bilde på en speilflate, se seg selv i et speil, en speilflate jf. avspeile, gjenspeile, gi...
  • unne

    verb elske, gjerne se at noen får, oppnår noe, med glede, skadefryd, triumferende følelse se noe vondt, ubehagelig ramme en annen innvilge ...
  • blid

    adjektiv lys, tiltalende, lys og varm, gunstig glad motsatt sint, gretten, sur ...
  • danse

    verb bevege seg (etter musikk) med rytmiske trinn og bevegelser, gjennomføre (en dans), bevege seg med danselignende bevegelser ...
  • kjær

    adjektiv som er elsket, avholdt, betyr mye for en, nær familie som er glad i, føler kjærlighet til, jf. barnekjær, dyrekjær, kjærlig, full av begjæ...
  • gave

    substantiv noe man gir eller får i eie uten vederlag fra mottagerens side, noe (materielt eller åndelig) som er til gavn eller fordel, det å overlate en annen frivillig og vede...
  • bry

    verb besvære, (som gir inntrykk av å være) trykket, ubehagelig berørt av noe gjøre seg uleilighetblande seg i, legge seg opp i (noe som man ikke har noe med...
  • ræv

    substantiv endetarmsåpning, bakdel ...
  • at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon se ut som at for at, fordi, jf. atte, ...
  • synge

    verb frembringe toner, melodi med stemmen (særlig melodi med tilhørende ord), utdanne seg, ta undervisning i sang, fremføre, la lyde i sang, fremstille, spille (rollefi...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • dag

    substantiv tiden fra soloppgang til solnedgang, den lyse del av døgnet, tid av døgnet da man er virksom (ikke nødvendigvis sammenfallende med tiden mellom soloppgang og soln...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt