Det Norske Akademis Ordbok

applaudere

applaudere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLapplauderte, applaudert, applaudering
preteritum
applauderte
perfektum partisipp
applaudert
verbalsubstantiv
applaudering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aplæude:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin applaudere; av ad og plaudere 'klappe, slå'
BETYDNING OG BRUK
1 
ytre enighet, anerkjennelse eller begeistring ved å klappe i hendene
EKSEMPLER
  • tilskuerne applauderte ivrig, livlig
  • applaudere en taler
SITATER
  • [Ole Bull] blev i det uendelige applauderet, fremkaldt og overøst med blomster
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 235)
  • når barna klikker på riktig bilde, dukket to hender opp og applauderer
     (Det digitale (i) livet 148 2024)
2 
overført
 være glad for, enig i
; støtte
EKSEMPEL
  • en utvikling vi ikke vil applaudere
SITATER
  • folket ble oppfordret til å applaudere en politikk som allerede hadde funnet sin form
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 432 2004)
  • Seneca, som mange filosofer og vismenn, så verdien av trening uten å applaudere konkurranser
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 44–45)