Det Norske Akademis Ordbok

"stå som"

54 treff

  • tankebærer

    substantiv bærer av, fanebærer for (stor) tanke, idé ...
  • adjektival

    substantiv adjektiv som står som attributt til et substantiv ...
  • ytterpol

    substantiv en(hver) av (to) poler, ekstreme motsetninger ...
  • garantist

    substantiv person, institusjon e.l. som garanterer (for) noe(n) ...
  • fagkonsulent

    substantiv konsulent innen et fagområde ...
  • delkredere

    adverb som garantist ...
  • svinegjeter

    substantiv person som har til oppgave å gjete tamsvin ...
  • flaggallé

    substantiv allé av flagg som personer i rekker holder i hånden eller flagg på flaggstenger med regelmessige mellomrom ...
  • franktirør

    substantiv friskytter ...
  • sign.

    (egenhendig) signert ...
  • eime

    verb sende ut eim ...
  • oppslager

    substantiv person som hjelper til i smie ved å slå med slegge på jernstykket som smeden bearbeider ...
  • mønstereksempel

    substantiv eksempel som tjener som mønster ...
  • konferansesenter

    substantiv (større) bygning eller bygningskompleks med møterom og annet utstyr som er nødvendig for å arrangere konferanser, ofte i tilknytning til et hotell jf. konfe...
  • språksamfunn

    substantiv samfunn, gruppe av mennesker med samme språk ...
  • partimedlem

    substantiv medlem av politisk parti ...
  • territorial

    adjektiv som hører til, gjelder et territorium, landområde jf. territorialfarvann, territorialgrense ...
  • nyskaper

    substantiv skaper av noe nytt ...
  • quislingregjering

    substantiv regjering av quislinger, jf. quislingstyre og quislingstat, Vidkun Quislings regjering i Norge 1940–45 ...
  • sangpoet

    substantiv musiker, artist som skriver (og fremfører) poetiske sanger, sangtekster jf. visedikter ...
  • billedverk

    substantiv bilde eller billedhuggerarbeid, jf. verk, større, rikt illustrert bok(verk) ...
  • arrangør

    substantiv person, forening e.l. som arrangerer (noe), person som arrangerer musikk jf. arrangement ...
  • fiksjonsunivers

    substantiv oppdiktet (ofte litterært) univers som rommer en sammenhengende helhet av steder, figurer, episoder o.l. ...
  • derimot

    adverb i motsetning til (noe(n) nettopp nevnt), imot det (nettopp nevnte) ...
  • gammelskog

    substantiv gammel (i Norge minst 160 år gammel) skog som i all hovedsak ikke har spor av tidligere hugst, gammel hugstmoden skog (i hugstklasse 5) ...
  • nakenhet

    substantiv det å være naken ...
  • symbolisere

    verb uttrykke ved symbol(er) ...
  • tilskuer

    substantiv person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på ...
  • funksjonell

    adjektiv som gjelder, hører til eller er tilpasset en funksjon ...
  • fem

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 5, ...
  • innside

    substantiv side (av f.eks. gjenstand, kroppsdel, bygning) som vender inn, til forskjell fra ytterside, utside, side, del av område som vender inn til forskjell fra utside ...
  • devise

    substantiv valgspråk på et våpenskjold, en fane e.l., setning eller få ord som sammenfatter erfaring, ideal eller allmenngyldig sannhet som noen (person, organisasjon) h...
  • driver

    substantiv person som driver en flokk med storfe, hester e.l., jf. hestedriver, kvegdriver, person som assisterer jegere under drivjakt, person (f.eks. militært befal, arbeidsleder eller...
  • formløshet

    substantiv det å være formløs, det som skiller seg fra konvensjonell form det å være sjuskete, det være formløs, uformell ...
  • statsmakt

    substantiv makt, myndighet som staten representerer, utøver, (en enkelt) makt, myndighet i staten ...
  • regnbue

    substantiv syvfarget lysbue som viser seg på himmelen når sollys brytes i vanndråper i luften, noe som minner om en regnbue eller henspiller på regnbuens symbolske betyd...
  • glo

    substantiv noe som gløder, som brenner uten flamme, sterk, rød glans ...
  • uverdig

    adjektiv ikke (helt) verdig (til noe), som ikke gir verdighet ...
  • keiser

    substantiv mannlig fyrstelig overhode i visse (større) stater, imperier, nå bare i Japan, den, det ypperste, mest fremragende innenfor en gruppe, på et felt e.l., jf. konge,...
  • leir

    substantiv samling av telt eller provisoriske hus til midlertidig opphold, område med kompleks av brakker, hytter e.l. til lengre opphold for fanger, internerte personer e.l. jf. feltleir,...
  • tønne

    substantiv stor, rund, avlang beholder (til lagring eller frakt), vanligvis med bunn i begge ender og tradisjonelt med utbuede vegger av staver (holdt sammen av bånd, gjorder), jf. fat, k...
  • bestemme

    verb treffe avgjørelse om, utvelge, fastsette til bestemt skjebne, oppgave, bruk fatte en beslutning (om noe), innvirke avgjørende på, fastslå, stå (elle...
  • stav

    substantiv rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang, skistav, redskap til bruk under stavhopp, stokk eller (kort, rund) stang, oft...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • trygg

    adjektiv som man kan stole på, som ikke utsetter en for fare, som lar en leve uten (økonomiske) vanskeligheter, bekymringer som ikke er utsatt for fare e.l., sikker, bekymringsl...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • tegn

    substantiv figur, merke (med konvensjonell, vedtatt betydning), særlig til identifisering, angivelse av tilhørighet eller som symbol, (grafisk) figur som symboliserer en språk...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • og

    konjunksjon ...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt