Det Norske Akademis Ordbok

stav

Likt stavede oppslagsord
stav 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; staven, staver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staven
ubestemt form flertall
staver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stafr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang
1.2 
idrett
 redskap til bruk under stavhopp
1.3 
stokk eller (kort, rund) stang, ofte med spesiell pynt eller attributter, brukt som verdighetstegn eller maktsymbol
1.4 
især som ledd i sammensetninger
 rett, bearbeidet (tre)stykke til et bestemt formål
1.4.1 
rett (vertikal) stang som del av redskap eller maskin (f.eks. kardemaskin)
1.4.2 
landbruk
 tykk trestang (rett eller krum) som danner styre på primitiv plog
1.5 
(loddrett, nedrammet) stolpe eller staur
1.5.1 
om eldre forhold
 grensepel mellom hjemmemark (privateiendom) og allmenning
1.5.2 
loddrett takbærende tresøyle i bygningskontruksjon
1.5.3 
bygg og anlegg
 indre stang i fagverk
1.6 
ofte kollektivt i entall
 tilskåret (langt og smalt, oftest forholdsvis tynt) stykke tre som danner (skal danne) en del av side (eller bunn) i tønne eller annet trekar (med gjorder)
1.7 
ofte kollektivt i entall
 tynn, smal (rektangulær) treplate (vanligvis av eik) som del av gulvdekke
1.8 
arkitektur, kunsthistorie
 list (ofte med halvrund profil) til ornamentalt utstyr
2 
overført
 noe som i form minner om en stav
2.1 
lite, smalt, tilskåret stykke
2.2 
mest dialektalt
 loddrett, søylelignende fjell
2.3 
dialektalt
 skilleflate som går på tvers av strøket (loddrett på leiestedet) i kvernberg
2.4 
mest dialektalt
 stripe (av avvikende farge)
2.4.1 
stripe, dukbredde i seil
2.5 
håndarbeid
 heklemaske som er en kombinasjon av fastmaske og ett eller flere kast (og som danner en vertikal stav- eller stolpelignende figur)
2.6 
runologi
 loddrett hovedstrek eller sidestrek i rune
2.7 
metrikk
 rimbokstav
2.8 
elektrisitet
 ankerledning hvor de enkelte ledere er stilt parallelt
2.9 
anatomi
 slank synscelle med stor lysfølsomhet
2.10 
bakteriologi
 stavbakterie
2.11 
dialektalt, brukt som sisteledd i personbetegnelser
1 
rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang
 | jf. gåstav, vandringsstav, betlerstav, tiggerstav
SITATER
  • din kjepp og din stav, de trøster meg
     (Sal 23,4)
  • [Moses] slog med sin stav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 142)
  • gå med stav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 378)
  • [du] skulde stå som stav og støtte for din gamle skrale moer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • en gammel kroget gubbe med stav i hånden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 237)
  • hyrden som satt på huk med en stav i hånden foran flokken av sauer, befant seg i neste nå langt ute på markene
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
     | jf. hyrdestav
UTTRYKK
ta staven i hånd
overført
 begi seg ut på en (lengre) vandring
kjerringa med staven
se kjerring
1.1 
skistav
SITATER
  • det gik sent og ustøtt, og han kavet svært med stavene
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 271 1912)
  • føret var skarpt. Skiene suste og stavene knirket
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • arenaen var Holmenkollen, og arrangementet var VM 1982. I etterkant oppsto det kjente spørsmålet «Hvor var du da Brå brakk staven?»
     (Snø & ski 2008/nr. 3/6)
1.2 
idrett
 redskap til bruk under stavhopp
1.3 
stokk eller (kort, rund) stang, ofte med spesiell pynt eller attributter, brukt som verdighetstegn eller maktsymbol
 | jf. bispestav, krumstav, herskerstav og tryllestav
SITATER
  • giv mig [bisp Nikolas] mitra og stav!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 82 1872)
  • jf.
     
    en flokk mennesker som red over prærien … var skyggeaktige og uvirkelige. Med sprikende fjær på hodet og i hendene spydlignende staver, der det var festet lange, flagrende bånd
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
bryte staven over noen
se bryte
1.4 
især som ledd i sammensetninger
 rett, bearbeidet (tre)stykke til et bestemt formål
 | jf. også primstav, rimstav, regnestav
SITAT
1.4.1 
rett (vertikal) stang som del av redskap eller maskin (f.eks. kardemaskin)
1.4.2 
landbruk
 tykk trestang (rett eller krum) som danner styre på primitiv plog
 | jf. stavplog
SITAT
1.5 
(loddrett, nedrammet) stolpe eller staur
 | jf. skigardstav
SITATER
  • løv skal hænges fra stav til stav som hegn for toget
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 186)
  • han spurte om Moslingbua stod på stavene
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 43 1934)
     | på støttestolpene (ned i sjøen)
1.5.1 
om eldre forhold
 grensepel mellom hjemmemark (privateiendom) og allmenning
SITATER
  • stav betegner her [i våre gamle lover] grensen mellom heimmarken – privateiendommen – og almenningen
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 13 1930)
  • i Trøndelag er skillet [mellom ættegård og almenning] meget skarpt, mellem det som ligger innenfor og utenfor «stavene», grensestokkene: det ene er eiendom, det andre er almenning
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 127 Edvard Bull 1931)
1.5.2 
loddrett takbærende tresøyle i bygningskontruksjon
 | jf. stavkirke
SITATER
1.5.3 
bygg og anlegg
 indre stang i fagverk
 | til forskjell fra gurt
1.6 
ofte kollektivt i entall
 tilskåret (langt og smalt, oftest forholdsvis tynt) stykke tre som danner (skal danne) en del av side (eller bunn) i tønne eller annet trekar (med gjorder)
 | jf. tønnestav
EKSEMPLER
  • skjære stav(er)
  • 60 000 stav
UTTRYKK
falle i staver
1 
om trekar eller annet som er spikret eller limt sammen
 falle fra hverandre, løsne i sammenføyningene
2 
nå især overført
 falle i tanker
; bli åndsfraværende
  • falde i staver over granduft og gjøgegal
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 164 1879)
  • han kunde sidde lange stunder og stirre hen for sig, som han faldt i staver
     (Jonas Lie Den Fremsynte 16 1873)
  • hele byen faldt i staver af forundring
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 21 1895)
     | måpte
  • Walberg så ut til å falle i staver, men plutselig reiste han seg og satte flaska på toppen av en bokhylle
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
1.7 
ofte kollektivt i entall
 tynn, smal (rektangulær) treplate (vanligvis av eik) som del av gulvdekke
 | jf. parkettstav
1.8 
arkitektur, kunsthistorie
 list (ofte med halvrund profil) til ornamentalt utstyr
 | jf. stavverk og staff
2 
overført
 noe som i form minner om en stav
2.1 
lite, smalt, tilskåret stykke
SITAT
  • skjær gulrot, aspargesbønner og squash i staver
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
2.2 
mest dialektalt
 loddrett, søylelignende fjell
2.3 
dialektalt
 skilleflate som går på tvers av strøket (loddrett på leiestedet) i kvernberg
2.4 
mest dialektalt
 stripe (av avvikende farge)
2.4.1 
stripe, dukbredde i seil
SITAT
  • en nybarket stav i råseilet
     (Jens Hagerup Adam Børingen 127 1924)
2.5 
håndarbeid
 heklemaske som er en kombinasjon av fastmaske og ett eller flere kast (og som danner en vertikal stav- eller stolpelignende figur)
 | jf. halvstav, dobbeltstav
2.6 
runologi
 loddrett hovedstrek eller sidestrek i rune
 | til forskjell fra kvist; jf. hovedstav og bokstav
2.7 
metrikk
 rimbokstav
 | jf. hovedstav
2.8 
elektrisitet
 ankerledning hvor de enkelte ledere er stilt parallelt
2.9 
anatomi
 slank synscelle med stor lysfølsomhet
 | jf. tapp
2.10 
bakteriologi
 stavbakterie
2.11 
dialektalt, brukt som sisteledd i personbetegnelser
 | jf. fantestav