Det Norske Akademis Ordbok

statsmakt

statsmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
også nedsettende
 makt, myndighet som staten representerer, utøver
; statens makt
SITATER
  • tanken på en sentralisert, eneveldig statsmakt
     (Jens Bjørneboe Stillheten 55 1973)
  • han var statsmaktens fryktinngydende autoritet, som med hård hånd slo ned på uteblitte skatterestanser og manglende innbetalinger av merverdiavgifter
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» LBK 1992)
  • ikke opponere mot staten som man står utenfor, ikke stå som utlending og utfordre statsmakten om hva som rett og galt
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • forholdet mellom en moderniserende muslimsk statsmakt i Kabul og nomaders, fjellstammers og lokale mullahers uvilje mot kongen og hans reformer
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 307 2008)
  • filosofen Hobbes tanker om den allmektige statsmakten som skal temme befolkningen
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2 
(en enkelt) makt, myndighet i staten
EKSEMPEL
  • den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt
SITATER
  • [Christian Magnus Falsens] yndlingstanke – likevekten mellom statsmaktene
     (Einar Østvedt Christian Magnus Falsen 560 1945)
  • sensuren … var blitt en selvstendig statsmakt
     (Elsbeth Wessel Wien 208 1999)
  • politiet var uten tvil den statsmakten som i det lengste sto imot etterkrigstidens kunnskapsrevolusjon
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
den fjerde statsmakt
pressen som offentlig kontrollerende, kritiserende og opinionsdannende makt i et demokratisk samfunn
  • vi har med en viss malise sett på pressen som den «fjerde statsmakt», de unge betrakter den nok som den første
     (Christian Christensen Mitt hode på et fat 59 1980)
  • det [var] rift om plassene blant representanter for den fjerde statsmakt
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 458 2003)