tegn
substantiv
BØYNINGen; tegnen, tegner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tegnen
ubestemt form flertall
tegner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teŋn]
ETYMOLOGI
av norrønt þegn 'mann; fri mann i tjeneste hos en høvding; undersått;
tjener'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
fri mann i tjeneste hos en høvding, konge
SITATER
-
hvis noen ikke drar [når han mottar hærpil], er han fredløs, fordi både tegn og trell skal dra ved slike hendelser hvis det er nødvendig(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 64 2024)
-
for land og leding og tegner var det bedst at kongen raadet
-
kongens tegner