Det Norske Akademis Ordbok

garantist

garantist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; garantisten, garantister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
garantisten
ubestemt form flertall
garantister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[garanti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av garant eller garanti med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person, institusjon e.l. som garanterer noen eller noe
 | jf. garant
EKSEMPEL
  • stå som, være garantist for en låntager
SITATER
  • De forente stater er Norges viktigste allierte, og garantisten for norsk sikkerhet
     (Knut Frydenlund Lille land – hva nå? 85 1982)
  • garantisten for at det er plumpt å snakke om klassesamfunnet Norge. Arbeiderpartiregjeringa
     (Dag Solstad Roman 1987 227 1987)
  • hun [hadde ikke] den andre der, som garantist
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 130 1998)
  • fagbevegelsen må … stå som garantist for viktige samfunnsverdier
     (palestinakomiteen.no 2011)