Det Norske Akademis Ordbok

devise

devise 
substantiv
BØYNINGen; devisen, deviser
UTTALE[devi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk devise, grunnbetydning 'inndeling', senere 'avdelt felt i våpenskjold' og derav 'valgspråk på våpenskjold' og 'fyndord, motto', avledet av gammelfransk deviser 'dele (opp)'
BETYDNING OG BRUK
1 
heraldikk
 valgspråk på et våpenskjold, en fane e.l.
2 
valgspråk
; motto
SITATER
  • i den offisielle devise er det samlende bare svakt betonet: liberté, égalité, fraternité
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 2 1928)
  • ikke noe under at det som devise over verkets begynnelse står: Med dikteren: «Han var i sin ungdom … »
     (Einar Rose Rose-boka 77 1941)
  • «jakt og hunder … er gudenes oppfinnelse» … kunne ikke disse ord stå som devise for alt som heter kennel?
     (Aftenposten Aften 30.03.1957/3 H.P. L’Orange)
     | fra foredrag i Norsk Kennel Klub
  • en av de viktigste devisene for denne personen må være ikke å kaste bort tid
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • å ha en plan. Det er familiens devise
     (Linn Ullmann De urolige 60 2015)
  • en helt ny oversettelse av Bibelen til norsk, skapt etter devisen «Så ordrett og så enkelt som mulig, men med en god rytme.»
     (katolsk.no 20.10.2023)
     | om Kjell Arild Pollestads bibeloversettelse fra 2023
3 
kort og spøkefull karakteristikk av en person
SITAT
  • hver deltager fik sit pas påskrevet i træffende deviser
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 228 1897)
4 
økonomi, handel
 utenlandsk betalingsmiddel
; veksel i utenlandsk valuta