Det Norske Akademis Ordbok

devise

devise 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; devisen, deviser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
devisen
ubestemt form flertall
deviser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[devi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk devise, grunnbetydning 'inndeling', senere 'avdelt felt i våpenskjold' og derav 'valgspråk på våpenskjold' og 'fyndord, motto', avledet av gammelfransk deviser 'dele (opp)'
BETYDNING OG BRUK
heraldikk
 valgspråk på et våpenskjold, en fane e.l.
setning eller få ord som sammenfatter erfaring, ideal eller allmenngyldig sannhet som noen (person, organisasjon) har som leveregel
; valgspråk
; motto
SITATER
  • i den offisielle devise er det samlende bare svakt betonet: liberté, égalité, fraternité
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 2 1928)
  • ikke noe under at det som devise over verkets begynnelse står: Med dikteren: «Han var i sin ungdom … »
     (Einar Rose Rose-boka 77 1941)
  • «jakt og hunder … er gudenes oppfinnelse» … kunne ikke disse ord stå som devise for alt som heter kennel?
     (Aftenposten Aften 30.03.1957/3 H.P. L’Orange)
     | fra foredrag i Norsk Kennel Klub
  • ølbolle m. [dvs. med] brudefølge og devise
     (Ada Polak Gammelt Porsgrund porselen 48 1980)
     | i billedtekst
  • en av de viktigste devisene for denne personen må være ikke å kaste bort tid
     (Adelheid Seyfarth Fars hus 367 2005)
  • å ha en plan. Det er familiens devise
     (Linn Ullmann De urolige 60 2015)
  • en helt ny oversettelse av Bibelen til norsk, skapt etter devisen «Så ordrett og så enkelt som mulig, men med en god rytme.»
     (katolsk.no 20.10.2023)
     | om Kjell Arild Pollestads bibeloversettelse fra 2023
kort og spøkefull karakteristikk av en person
SITAT
  • hver deltager fik sit pas påskrevet i træffende deviser
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 228 1897)
økonomi, handel
 utenlandsk betalingsmiddel
; veksel i utenlandsk valuta