Det Norske Akademis Ordbok

forundringsstol

forundringsstol 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
i faste uttrykk
UTTRYKK
sitte på forundringsstol
1 
mest om eldre forhold
 selskapslek, som består i at en person sitter på en stol midt i kretsen mens de andre deltagere i leken hvisker sine forundringer over ham eller henne til lederen, og denne gjengir dem høyt, hvorpå den sittende velger den hvis uttalelse han finner mest ondskapsfull, til sin etterfølger på stolen
  • – Skal vi sitte på forundringsstol – du først, Tea! – Nei, sitt du, Petra!
     (Tilla Valstad Teodora 289 1933)
2 
overført
 bli beglodd
; bli utsatt for nærgående vurdering og ev. bemerkninger
  • arkaiserende
     
    Jeanette … rødmet langt nedover sin vakre, runde hals over å skulle sitte på forundringsstol for fru Widding
     (Aimée Sommerfelt Lisbeth 28 1941)