saks - Det Norske Akademis ordbok

saks

substantiv

BØYNINGen; saksen, sakser

UTTALE[saks]

ETYMOLOGI

av norrønt sǫx, opprinnelig flertall av sax (nøytrum) '(kort og enegget) sverd, stor kniv', i denne betydningen etter entallsformen

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

om forhold i norrøn tid

kort enegget sverd

; sakssverd

klipperedskap med to kryss-stilte, dreibare blad

2.1

i eldre form

to motvendte (jern)blader med egg, som begge danner fortsettelse av samme fjærende, halvsirkelformede bånd og som kan beveges mot hverandre

redskap som består av to deler som kan lukke seg sammen om noe

3.1

zoologi

griperedskap (hos hummer, krabbe, kreps og flere andre ledd-dyr) som består av to ledd som virker mot hverandre

3.2

fangstredskap, felle (til å fange rovdyr eller større fugler i) som består av to jernbøyler, som ved hjelp av fjærer kan stilles slik at de klapper sammen når de berøres

; glefse

3.2.1

muntlig, overført

vanskelig situasjon som man (særlig ved andres list) er kommet i (og ikke lett kan komme ut av)

3.3

i bestemt form entall femininum

muntlig

munnen

overført

noe som er kryss-stilt og minner om en saks (især to stenger, bord, redskapsdeler e.l.)

4.1

bygningsfag

par av takbjelker som møtes i endene (og er felt inn i hverandre) i mønet

4.2

om forhold i norrøn tid

reling(er) og skipsside mellom forstavn og mast

4.2.1

skipsrom mellom relingene mellom forstavn og mast

om forhold i norrøn tid

kort enegget sverd

; sakssverd

SITATER

med sax og sverd

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 6 1899)
oddene sig øgte, sakser ham søgte

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 111 1870)

klipperedskap med to kryss-stilte, dreibare blad

| jf. hagesaks, neglesaks, papirsaks, skreddersaks

SITATER

[omgangsskredderen vandrer] fra gaard til gaard med persejern i haand og sax i lommen

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 70)
[i lommen] har han forbindingssaker. En saks. Plaster. Enkelt førstehjelpsutstyr

(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
storrutete skjorte som er blitt kortermet ved hjelp av en saks

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 36 1985)

2.1

i eldre form

to motvendte (jern)blader med egg, som begge danner fortsettelse av samme fjærende, halvsirkelformede bånd og som kan beveges mot hverandre

| jf. sauesaks

redskap som består av to deler som kan lukke seg sammen om noe

3.1

zoologi

griperedskap (hos hummer, krabbe, kreps og flere andre ledd-dyr) som består av to ledd som virker mot hverandre

| jf. klosaks, sakseklo

SITATER

[hummeren] kommer med sakserne op foran sig som to vældige næver av jern

(Gabriel Scott Kilden 164 1918)
de veldige saksene grep bare i luften. Det var en stor havkrabbe, næsten tyve centimeter over ryggskjoldet

(Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 71 1957)

3.2

fangstredskap, felle (til å fange rovdyr eller større fugler i) som består av to jernbøyler, som ved hjelp av fjærer kan stilles slik at de klapper sammen når de berøres

; glefse

| jf. revesaks

SITAT

ulv havde han fanget, baade i saks og i grav

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 125 1904)

3.2.1

muntlig, overført

vanskelig situasjon som man (særlig ved andres list) er kommet i (og ikke lett kan komme ut av)

EKSEMPEL

ha noen i saksen

SITATER

i længere tid havde jeg gaaet og spekuleret paa, hvor vi skulde lægge veien hen, naar vi nu engang slap ud av saksen

(Otto Sverdrup Nyt Land II 73 1903)
noen hyggelige dager som jeg skulle anta reddet meg fra å gå rett i saksen før eller senere

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 69 1976)

| fra artikkelen «Over grensen» (1953)

UTTRYKK

sitte i saksen

være i en vanskelig situasjon

historien rulles opp gjennom etterforskingen, og til slutt sitter den rette i saksen

(Sigurd Evensmo Trollspeilet 68 1955)
et par idiotiske feil og han satt i saksen

(Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? 157 1995)
det er det tullete opplegget mitt som gjør at jeg sitter i saksa

(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)

ha saksen

| sitte med saksen

kortspill

sitte i bakhånd med kortet (like) over og (like) under det som en motstander spiller ut (og på den måte være sikker på to stikk, mens motparten ikke får stikk)

3.3

i bestemt form entall femininum

saksa

muntlig

munnen

SITAT