pal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; palen, paler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
palen
ubestemt form flertall
paler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:l]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk pal; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
teknikk
stopper som hindrer (tann)hjul (f.eks. palhjul, palkrans) i å rotere tilbake (eller som i visse tilfeller driver det fremover)
| jf. sperrehake og stoppepal
UTTRYKK
hive pal
dreie rundt til en stopper faller i et hakk