Det Norske Akademis Ordbok

"reise på"

50 treff

  • forretningsklasse

    substantiv businessklasse jf. forretning ...
  • annenklasse

    substantiv annen klasse, nest beste klasse jf. annenklasses ...
  • emigrantplass

    substantiv (billig) plass på oversjøisk fartøy som frakter emigranter ...
  • veikvile

    substantiv hvilested (under reise) på vei ...
  • cruiseferie

    substantiv ferie tilbrakt på cruise ...
  • elvefart

    substantiv ferdsel, reise på elv jf. fart ...
  • måfåreise

    substantiv reise på måfå, på det uvisse ...
  • fantevis

    substantiv en fants vis, måte (å leve på e.l.) ...
  • tommelfinger

    substantiv toleddet indre finger på menneske- eller apehånd som er tykkere enn de øvrige og kan motstilles disse, del av hanske eller vott som omslutter denne fingeren ...
  • krigsfrykt

    substantiv frykt for at det vil bryte ut krig ...
  • befaring

    substantiv undersøkelse ...
  • tredjeklasse

    substantiv tredje klasse, tredje beste klasse ...
  • reisemåte

    substantiv måte å reise på ...
  • tufte

    verb tømte, bygge, reise (på et visst grunnlag) ...
  • hyttetur

    substantiv tur, utflukt med overnatting i hytte ...
  • hadsj

    substantiv pilegrimsferd til Mekka (som er en av islams fem søyler) ...
  • juleferie

    substantiv ferie i julen, ved juletider ...
  • turnere

    verb reise på turné ...
  • rekreasjon

    substantiv det å rekreere seg, hvile felles hvilerom for munker eller nonner i kloster ...
  • veimat

    substantiv niste til fortæring under reise, på veien, mat fra veikro, bensinstasjon e.l. som spises under reise ...
  • honnørbillett

    substantiv (reise)billett til redusert pris for eldre og uføre jf. honnørrabatt ...
  • syden

    substantiv sør, sørlige land eller strøk (især om middelhavslandene, men ofte også om varmere strøk) jf. norden, vesten og østen ...
  • weekend

    substantiv tiden fra arbeidsukens slutt (fredag eller lørdag) til neste arbeidsukes begynnelse (mandag morgen), jf. ukeslutt, weekendtur ...
  • eventyre

    verb sette på spill, spille hasard, reise på lykke og fromme (og oppleve merkelige ting) ...
  • tommeltott

    substantiv tommelfinger, som symbol på smålighet, del av hanske eller vott som omslutter tommelfingeren ...
  • fromme

    substantiv gagn ...
  • vanligvis

    adverb som oftest ...
  • reise

    verb bryte opp (og forlate et sted, begynne en reise), forlate sitt tilholdssted (for lengre tid), forlate, fratre sin tjeneste, fare, sette (fort, plutselig) av sted (og bli borte), g&ari...
  • tommel

    substantiv tommelfinger, del av hanske eller vott som omslutter denne fingeren ...
  • valfarte

    verb dra, reise på pilegrimsreise (til hellig sted, for å gjøre bot), dra, reise (til minneverdig sted, severdighet e.l.)dra, reise i strøm (til et kjent sted, s...
  • cruise

    verb seile i cruise (på), reise på cruise kjøre frem og tilbake, søke seksualpartner på offentlig sted (egentlig ved å streife om) bevege seg, kj&osla...
  • pilegrimsreise

    substantiv en pilegrims reise (vandring, valfart) til et hellig sted, jf. pilegrimsgang, pilegrimsvandring, reise til et sted som man er interessert i, beundrer ...
  • garderobe

    substantiv rom til midlertidig oppbevaring av (ytter)tøy, omkledningsrom for scenekunstnere, idrettsutøvere o.l., et idrettslags spillere, til forskjell fra trenere, ledelse o.l. ...
  • profesjon

    substantiv arbeid som er ens levevei, som man er utdannet i, yrkesgruppe ...
  • utveksling

    substantiv det å utveksle(s), det å reise, være på studieopphold e.l. til annet land, annen institusjon for en avgrenset periode (mekanisme for) kraftoverføring fr...
  • permisjon

    substantiv tillatelse, fritagelse for tjenesteplikt i et bestemt tidsrom, midlertidig oppsigelse, (under)bukser ...
  • påske

    substantiv jødisk fest (om våren) som feirer, markerer eksodus, utvandringen fra Egypt og dannelsen av et fritt jødisk folk, jødenes påskeoffer, påskelam k...
  • skikkelig

    adjektiv som man kan være tjent med, ordentlig, ordentligmedgjørlig jf. uskikkelig ...
  • viking

    substantiv nordisk sjømann, handelsmann eller kriger som deltar i handelsferder, krigs- og plyndringstog og kolonisasjonsreiser i Vest- og Øst-Europa og til øyer i Atlanterh...
  • kart

    substantiv plantegning av geografisk område, enten som en topografisk gjengivelse eller med inntegnede opplysninger om andre spesielle forhold, f.eks. politiske grenser, etnografiske forho...
  • fjell

    substantiv topp eller område over tregrensen, område over tregrensen berggrunn, jf. berg, grunnfjell, masse, mengde som i form minner om et fjell ...
  • reise

    substantiv det å reise, dra (av sted, bort), bare i sammensetningene avreise, bortreise, det å reise fra et sted til et annet, jf. togreise, rundreise, forretningsreise, studiereis...
  • annen

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer to i en rekkefølge, til forskjell fra første, tredje osv., som i rang, kvalitet e.l. kommer etter det som er det ypperste, det beste, som erstatter eller...
  • villsom

    adjektiv som har forvillet seg, gått seg vill, som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.), moralsk forledet, fortapt, flakkende, forvirret og planløs (ford...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...
  • første

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord ordenstall til én, som er nummer 1 i en rekkefølge i tid, som er nummer 1 i en rekkefølge i rom, den (det) som tidligst vil komme i fremtiden, som er blitt nevnt ...
  • navn

    substantiv ord som person, sted e.l. kalles, og som brukes til å skille ut personen, stedet e.l. fra en større gruppe, personnavn i dets skriftlige form, tilnavn jf. fornavn, ettern...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt