Det Norske Akademis Ordbok

profesjon

profesjon 
substantiv
BØYNINGen; profesjonen, profesjoner
UTTALE[profeʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Profession, fra latin professio (genitiv professionis) 'offentlig erklært erverv'
BETYDNING OG BRUK
1 
arbeid som er ens levevei, som man er utdannet i
; yrke
EKSEMPEL
  • det hører til, følger med profesjonen
SITATER
  • af profession var han egentlig snedker
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 74 1865)
  • er det nu Deres mening at ville søge arbeide i Deres profession her i riget?
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 23)
  • jeg kom da til Kristiania, hvor jeg nedsatte mig i min gamle profession ude i Oslo
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/27 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • jf.
     
    pengeskape forstaar jeg mig ganske godt paa og de forskjellige methoder at sprænge dem paa. Det hører med til professionen
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 58)
  • å være anleggsgartner er en allsidig profesjon
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 291 1997)
  • det som i alle år hadde vært hans hobby, var plutselig en profesjon
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • da var ikke lektor Jansen den som nølte med å konversere øyelege Vik om alle ordene som tangerte profesjonen hennes
     (Tove Nilsen Etter Kairo 83 2000)
UTTRYKK
gjøre profesjon av noe
drive noe som erverv
reise på profesjonen
om eldre forhold, særlig om håndverker
 reise rundt for å finne arbeid
  • [håndverkeren] reiste paa professionen, uddannede sig i voksdug og skulde drive stor forretning, naar han kom hjem
     (Elise Aubert Dage som svandt 91 1903)
2 
metonymisk
 yrkesgruppe
SITATER
  • profesjonen … iverksetter … gjerne sanksjoner mot sjarlataner eller utøvere som misligholder sin praksis
     (Gudmund Hernes Makt og avmakt (1978) 111)
  • profesjonen må være villig til å stille krav til kompetanse
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 1991/908)