Det Norske Akademis Ordbok

valfarte

valfarte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvalfartet, valfartet, valfarting
preteritum
valfartet
perfektum partisipp
valfartet
verbalsubstantiv
valfarting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`lfartə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk wallfahren; jf. valfart og farte
BETYDNING OG BRUK
1 
især religion
 dra, reise på pilegrimsreise (til hellig sted, for å gjøre bot)
EKSEMPLER
  • tusener valfartet til Nidaros i middelalderen
  • muslimene valfarter til Mekka
  • valfarte til Jerusalem
SITATER
  • hun kunde ikke valfarte til noget sted og finde avløsning
     (Sigrid Undset Kransen 295 1920)
  • pave Urban VI hadde kunngjort at den som valfartet til Roma dette året og besøkte byens hellige steder, ville få såkalt jubelavlat, det vil si full tilgivelse for alle synder
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 270 2002)
2 
overført
 dra, reise (til minneverdig sted, severdighet e.l.)
EKSEMPEL
  • folk valfartet til ulykkesstedet
SITATER
  • om aftnene gaar jeg av og til og valfarter i de gatene, hvor jeg har bod før
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 162)
  • [jeg] valfartet ned til brygga for å beskue Martha et par sekunder, mens hun steg iland
     (Dagbladet 1931/156/3/5)
2.1 
med flertallssubjekt
 dra, reise i strøm (til et kjent sted, severdighet e.l.)
EKSEMPEL
  • nordmenn valfarter til Sverige for å kjøpe billig mat
SITATER
  • [en] ypperlig restaurasjon, derhen folk også gjerne valfartet om vinteren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 374)
  • andre kronrockere valfarta til New York og London, men King skulle til Paris
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 240 1987)
  • [menn] valfartet til pølseboden av ganske andre årsaker enn en kjapp wiener med alt
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 603)