Det Norske Akademis Ordbok

turnere

Likt stavede oppslagsord
turnere 
verb
BØYNINGturnerte, turnert, turnering
UTTALE[turne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tourner, av gammelfransk tourner, torner, av latin tornare 'vende'; i denne betydningen av norrønt turnéra, via middelnedertysk torneren, middelhøytysk turnieren, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
kortspill, i l’hombre
 vende øverste kort i talongen, som derved blir trumffarge
1.1 
spille turné
mest litterært, om eldre forhold
 delta, kjempe i turnering
idrett
 konkurrere i flere omganger
 | jf. turnering
muntlig, foreldet
 rase
; herje
SITAT
mest litterært
 forme (ord, uttrykk), formulere (tale) så eller så elegant, behendig, slagferdig
EKSEMPEL
  • takketalen var vel turnert
SITATER
  • ikke daarlig tourneret
     (Peter Egge Lænken 103 1908)
  • [han] turnerte både brandere og blødmer med stor virtuositet
     (Nationen 1938/109/3/6)
  • [hun] smilte skjevt innvendig over hvor slett han turnerte de klossete løgnene sine
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
5.1 
svare, ripostere så eller så raskt, elegant, behendig
5.2 
gi (stemme, tekst) så eller så smidig, elegant form
; utnytte (stemme, tekst) så eller så smidig, elegant
SITATER
  • [mykere, finere] kan en romansetekst ikke turneres
     (Nationen 1937/226/2/5)
  • hun turnerte sin smukke stemme med stor dyktighet
     (Nationen 1938/141/3/6)
  • Yngve Jacobsen har turnert stoffet fint, ikke minst den subtile, nærmest uuttalte underteksten om norsk asylpolitikk
     (Aftenposten 23.07.2006)
militærvesen
 omgå
SITAT