MODERAT BOKMÅLen; vikingen, vikinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikingen
ubestemt form flertall
vikinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter norrønt víkingr; av uviss opprinnelse, muligens innbyggerbetegnelse og muligens
avledet av vík, se vik; i denne betydningen etter norrønt víking 'hærferd, herjing'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid ca. 800–1050
nordisk sjømann, handelsmann eller kriger som deltar i
handelsferder, krigs- og plyndringstog og kolonisasjonsreiser i Vest-
og Øst-Europa og til øyer i Atlanterhavet
| jf. vikingtid, vikingferd
SITATER
-
havet er skjønt, naar det roligen hvælver staalblanke skjold over vikingers grav(Udvalgte folkesange 21 Simon Olaus Wolff)
-
Nordens ørnefri viking
-
vikinger, som sejled til fremmede lande og plyndred og brændte
-
[østgermanerne] var erobrere, og de var vikinger
-
en navngjeten viking
-
når vikingene særskilt gjerne hjemsøkte kirkene og klosterne i kristne land, var det god økonomi, men god hedendom også
-
vikingene [har] brudt sig ind i den nærmeste stue og rendt sine spyd i hver skapning der inden
-
der gikk en viking til Valhall
-
vikingene tenkte seg at den bebodde verden var en øy som stadig var truet av ytre farer
-
våre egne vikinger drev også med idrett, helst mannjevning med døden til følge(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
-
de gamle nordmenn skal ha lært den originale tømringen sin da de var vikinger i Russland
-
nyttevennskapet minner om vikingenes vennskapsideal slik det omtales i Håvamål(Nils Gullak Horvei Følg meg 219 2012)
1.1
overført
robust og hardfør mann eller gutt
; hardhaus
SITATER
-
tross sine 78 ½ år er han fremdeles hovedstadens viking nr. 1(Aftenposten 1946/140/2/2)| om en mann som badet i sjøen 22. mars
-
en ekte viking som ikke lar seg knekke(Valdres 02.02.1952/1)
2
om forhold i Norden i tiden ca. 800–1050
krigs- og plyndringstog over havet til fremmede land,
foretatt av nordiske vikinger
| jf. vesterviking
SITATER
-
[Gange-Rolv] kom fra viking østenfra til Viken
-
man reiste «paa fiskje» som paa viking
-
[vi rak om] paa viking og ran
-
han vilde gaa i viking med hele nationen, sa han
UTTRYKK
fare i viking
(av norrønt fara i víking,
víkingu)
reise på vikingtokt
; viking
-
vidt for jeg i viking og tjente mange konger udenlands
-
høsten efter de to kongers drab for Harald Graafæld i viking
-
Hellig Olav bannet landsfolket at fare i viking