Det Norske Akademis Ordbok

viking

viking 
substantiv
BØYNINGen; vikingen, vikinger
UTTALE[vi:`kiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter norrønt víkingr; av uviss opprinnelse, muligens innbyggerbetegnelse og muligens avledet av vík, se vik; i denne betydningen etter norrønt víking 'hærferd, herjing'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid ca. 800–1050
 nordisk sjømann, handelsmann eller kriger som deltar i handelsferder, krigs- og plyndringstog og kolonisasjonsreiser i Vest- og Øst-Europa og til øyer i Atlanterhavet
 | jf. vikingtid, vikingferd
SITATER
  • havet er skjønt, naar det roligen hvælver staalblanke skjold over vikingers grav
     (Udvalgte folkesange 21 Simon Olaus Wolff)
  • Nordens ørnefri viking
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 465)
  • vikinger, som sejled til fremmede lande og plyndred og brændte
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 141 1892)
  • [østgermanerne] var erobrere, og de var vikinger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 38)
  • en navngjeten viking
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 120 1927)
  • når vikingene særskilt gjerne hjemsøkte kirkene og klosterne i kristne land, var det god økonomi, men god hedendom også
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 19 1938)
  • vikingene [har] brudt sig ind i den nærmeste stue og rendt sine spyd i hver skapning der inden
     (Andreas Haukland Vikingefærden 13 1925)
  • der gikk en viking til Valhall
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 101 1949)
  • vikingene tenkte seg at den bebodde verden var en øy som stadig var truet av ytre farer
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • våre egne vikinger drev også med idrett, helst mannjevning med døden til følge
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
  • de gamle nordmenn skal ha lært den originale tømringen sin da de var vikinger i Russland
     (Eystein Eggen To konger 206 1999)
  • nyttevennskapet minner om vikingenes vennskapsideal slik det omtales i Håvamål
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 219 2012)
1.1 
overført
 robust og hardfør mann eller gutt
; hardhaus
SITATER
  • tross sine 78 ½ år er han fremdeles hovedstadens viking nr. 1
     (Aftenposten 1946/140/2/2)
     | om en mann som badet i sjøen 22. mars
  • en ekte viking som ikke lar seg knekke
     (Valdres 02.02.1952/1)
2 
om forhold i Norden i tiden ca. 800–1050
 krigs- og plyndringstog over havet til fremmede land, foretatt av nordiske vikinger
 | jf. vesterviking
SITATER
UTTRYKK
fare i viking
 (av norrønt fara i víking, víkingu)
reise på vikingtokt
; viking