weekend
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; weekenden, weekender 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
weekenden
ubestemt form flertall
weekender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:´kend], [vi:´ken]
ETYMOLOGI
fra engelsk weekend, sammensatt av week 'uke' og end 'slutt'
BETYDNING OG BRUK
1
tiden fra arbeidsukens slutt (fredag eller lørdag) til
neste arbeidsukes begynnelse (mandag morgen)
; helg
| jf. ukeslutt
EKSEMPLER
-
ta weekend
-
tilbringe weekenden hjemme
SITATER
-
[lærere] kommer hit til våre kurser i weekenden(Aftenposten 1945/400/2/3)
-
bare han holder seg borte i weekenden, for da kommer Eva
-
andre weekend forløper omtrent som første(Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
UTTRYKK
oval weekend
se oval
2
; weekendutfart
EKSEMPEL
-
dra, reise på weekend
SITAT
-
allerede neste uke kommer hun tilbake på weekend