Det Norske Akademis Ordbok

tommel

tommel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tommelen, tomler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tommelen
ubestemt form flertall
tomler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt þumalfingr, þumalsfingr, islandsk þumall, beslektet med tomme
BETYDNING OG BRUK
1 
tommelfinger
EKSEMPEL
  • suge på tommelen
SITATER
  • én tommel i hvert armhul i vesten
     (Hans E. Kinck Ungt folk 50 1924)
  • se taket med tommelen der, se hvor letvint han bruker kniven
     (Gabriel Scott Kilden 119 1918)
  • [han har] blyanten mellem tommelen og pekefingeren
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 147 1943)
UTTRYKK
vende/sette tommelen ned for
 (etter latin pollicem vertere opprinnelig som uttrykk for at publikum eller keiseren var misfornøyd med en gladiators innsats og krevde at han skulle dø)
avvise
; forkaste
  • [ungdommen] vender tommelen ned overfor hele systemet
     (Morgenbladet 1959/12/3/2)
  • slik er det ofte med ny musikk – folk liker den ikke. Og setter tommelen ned
     (Dagbladet 1968/220/6/1)
vende/sette tommelen opp for
bifalle
; godta (med begeistring)
reise på tommelen
haike
  • damen hadde vært en av deltakerne i sommerens Moskva-festival. Siden hadde hun reist «på tommelen» gjennom en rekke land
     (Arbeiderbladet 1957/250/5/3)
  • noen reiser på tommelen
     (Elsa Askeland og Leif Borthen Matveien gjennom Europa 71 1974)
2 
del av hanske eller vott som omslutter denne fingeren