Det Norske Akademis Ordbok

"på dekk"

70 treff

  • panoramasalong

    substantiv salong med utsikt jf. panorama ...
  • sauebukk

    substantiv vær jf. bukk ...
  • svalkeluke

    substantiv åpning i skipssiden, luke hvor overvann på dekk kan renne ut ...
  • ankervinsj

    substantiv ankerspill jf. vinsj ...
  • bøyestraff

    substantiv straff som består i at føttene legges i en lenke, bøye på dekk avskaffet i 1894 ...
  • lummer

    substantiv planker, bord e.l. som ligger i uorden og fyller opp på dekk eller i rom ...
  • dampaskeheis

    substantiv (oftest manuelt betjent) heiseinnretning til å føre slagg og aske fra fyrrommet opp på dekk for å tømmes i sjøen jf. damp ...
  • lasteluke

    substantiv luke i skipsdekk til å føre last opp og ned gjennom jf. lasteport ...
  • mastehull

    substantiv hull for mast i dekk eller i tofte ...
  • båtkrabbe

    substantiv tykk treplate som (én på hver side forut og akter) tjener til støtte for en redningsbåt på dekk og har form etter båtens baug og låring ...
  • lenseport

    substantiv åpning i skipssiden, port hvor overvann på dekk kan renne ut ...
  • dekksfolk

    substantiv mannskap som tjenestegjør på dekk til forskjell fra maskinfolk ...
  • kantbånd

    substantiv bånd til kant, indre kant (mot felgen) på dekk ...
  • seipe

    verb kutte striper i slitebanen på dekk (for å gi bedre veigrep) ...
  • svalkeport

    substantiv åpning i skipssiden, luke hvor overvann på dekk kan renne ut ...
  • firkort

    substantiv enkelt kortspill hvor hver av spillerne får fire kort, jf. femkort, kortspill for barn, med sett av fire kort med felles motiv som skal samles ...
  • femtenårs

    adjektiv som har vart i femten år, som er femten år gammel ...
  • blodfarget

    adjektiv farget rød av blod, av frisk, rød farge ...
  • gråmåke

    substantiv fugl i måkefamilien med hvit underside, gråblå rygg, vinger med svarte spisser og gult nebb med rød flekk på undernebbet vitenskapelig navn Larus argent...
  • rullebøtte

    substantiv skip som ruller sterkt ...
  • dekkspassasjer

    substantiv passasjer som under reisen må oppholde seg på dekk til forskjell fra kahyttpassasjer ...
  • dingy

    substantiv liten båt (eller flåte) som tilbehør om bord på større båt jf. gummidingy, jolle, skipsbåt ...
  • landluft

    substantiv luft på land, til forskjell fra sjøluft, luft på landet, i bygda til forskjell fra byluft ...
  • aktenom

    preposisjon på, omkring baksiden av, forbi akterenden av aktenfor ...
  • fritørn

    substantiv tid mellom to vakter (som en person har) ...
  • hula

    substantiv (opprinnelig rituell) pantomimisk polynesisk dans, utført av menn og kvinner hver for seg eller sammen, og vanligvis akkompagnert av sang og rytmisk tromming, sang som ledsage...
  • keising

    substantiv kant, kappe omkring åpning på dekk, jf. motorkeising og kappe, (kasseformet) maskinramme, fôringsrør nede i en petroleumsbrønn ...
  • svømmefot

    substantiv fot tilpasset fremdrift og styring ved bevegelse i vann, jf. svømmehud, fottøy av gummi eller plast som gir øket fremdrift under svømming ...
  • innseiling

    substantiv det å seile inn til land, i havn e.l., løp, farvann som fører inn til by, havn ...
  • fullpakket

    adjektiv pakket, stappet full ...
  • halvdekk

    substantiv kort dekk forut eller akterut på båt ...
  • reisepledd

    substantiv pledd til bruk på reise ...
  • uteplass

    substantiv oppholdsplass ute (nær hjemmet), plass på dekk ...
  • karanteneflagg

    substantiv flagg som ved første anløp av havn skal heises av fartøy som kommer fra smittefarlig sted ...
  • dekk

    substantiv etasje i skip, utendørs gulv på skip, større plateformet bygningsdel som utgjør en etasje i en bygning eller konstruksjon ytre dekke (av gummi) som omgir lu...
  • fluktstol

    substantiv sammenleggbar liggestol hvor sete og rygg går i ett ...
  • overfart

    substantiv fart, ferd over vann (elv, sjø, hav) ...
  • sekstant

    substantiv optisk instrument til å måle den vinkel som siktelinjen til et himmellegeme danner i forhold til horisonten (opprinnelig med en gradbue på 60°, dvs. en sjettedel...
  • båtsmann

    substantiv erfaren matros som er dagmann og som under oppsyn av styrmannen leder alminnelig skipsarbeid og har tilsyn med gods og utstyr, mellomgrad av matrosunderoffiserer jf. båtsmannsm...
  • stundevis

    adverb (i) enkelte stunder, som opptrer, finner sted av og til, nå og da ...
  • vegn

    substantiv fangstredskap, særlig line(r), garn til fiske ...
  • fartstid

    substantiv samlet tid som en sjømann har vært påmønstret, tid som er tilbrakt i en bestemt virksomhet ...
  • matlagning

    substantiv det å lage mat ...
  • pledd

    substantiv langt firkantet og rutete stykke ulltøy som skotske høylendere legger som en kappe over bryst, rygg og skuldre, tykt (ull)teppe jf. reisepledd ...
  • flyvefisk

    substantiv fisk i familien flyvefisker, fisk i familien flyvefisker der både bryst- og bukfinnene er forlenget, vitenskapelig navn Cheilopogon heterurus, familie av fisker med store brys...
  • recess

    substantiv overenskomst, traktat (som resultat av forhandling), forordning utstedt etter overenskomst, forhandling mellom konge og riksråd fordypningutposning, lomme (i et hulrom eller et ...
  • himmelfallen

    adjektiv som er, eller menes å være, falt ned fra himmelen, svært overrasket, forundret ...
  • offiser

    substantiv høyere befal i Forsvaret, med grad fra og med fenrik til og med general eller admiral, jf. marineoffiser, spesialoffiser, stabsoffiser, underoffiser, (fellesbetegnelse for) be...
  • slingring

    substantiv det å slingre, slingrende bevegelse, det å rulle, slingre det å slingre(s) eller slingre seg, det å slingre, være omskiftelig og usikker ...
  • flense

    verb skjære spekket av (en skutt hval), skjære (opp), flenge, rive på en brutal, gjennomtrengende måte ...
  • surre

    verb binde (gjenstand, person) til noe som står fast for å sikre i sjøgang, binde, gjøre fast ved omvikling med tau e.l. omvikle gjenstand, pakke e.l. med tau, hy...
  • overvann

    substantiv vann som ligger oppå noe annet, særlig på is, sjøvann, sjø som slår over rekken inn på dekk, regn- eller smeltevann som renner, fø...
  • kanon

    substantiv tungt skytevåpen med langt rør til avfyring av prosjektiler i en forholdsvis flat bane, til forskjell fra haubits, morter; jf. harpunkanon, maskinkanon, torpedokanon; jf...
  • kveile

    verb legge, ordne (tau) i kveil (på dekk, koffernagle e.l. eller i hånden), rulle seg (sammen), bevege seg som i en kveil eller spiral ...
  • forut

    adverb i retning mot baugen (innenbords), i retning forover fra skipet (utenbords), i forreste del av skipet, i forveien tidligere (enn antatt, nødvendig, sedvanlig) eller tidligere e...
  • nikkers

    substantiv bukse (særlig til turbruk) som stopper under kneet og strammes med knapp e.l. (tidligere ofte med vide lår, eplenikkers) ...
  • kvartett

    substantiv musikkstykke for fire instrumenter eller sangstemmer, gruppe, ensemble på fire instrumentalister eller sangere gruppe som består av fire mennesker, strofeform som best&ar...
  • trakke

    verb traske, trampe omkring, frem og tilbake, uten plan og hensikt, stampe, trampe, tråkke fast(ere), tett(ere) sammen, (ofte, stadig) trå, tråkke (på)(av vanvare...
  • brønn

    substantiv kunstig hull, fordypning, sjakt hvor det står (grunn)vann, dypt hull, kilde mineralholdig kilde med vann som kan brukes til medisinsk kur, jf. brønnkur, boret hull til u...
  • mønstring

    substantiv inspeksjon (av hæravdeling, krigsskip med besetning e.l.), nøyaktig, kritisk gransking, vurdering, det å innfinne seg, samles (for å begynne en vakt, evakue...
  • kose

    verb gjøre det hyggelig (for noen), ha det hyggelig, bli tilberedt ved koking eller steking kjæle ...
  • pipe

    verb frembringe høy, tynn og langtrukken tone, snakke (eller synge) med høy, tynn stemme, klynke, frembringe hvinende, hvislende lyd, gi en høy, kraftig (skingrende) l...
  • rømme

    verb gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.), gjøre rommelig, rommere klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk), ...
  • sving

    substantiv svingende bevegelse som gjentas, enkelt svingende bevegelse (særlig med kropp, arm, hånd eller redskap), (slag)kraft i gjenstand som svinges, kraft, dreis svinget, dreid f...
  • sjø

    substantiv innsjø, (del av) stort sammenhengende saltvannsområde, hav som område for skipsfart (og fiske) naturlig ansamling av vann, ansamling, dam av annen væske, sv&...
  • vakt

    substantiv det å holde utkikk, passe på, være oppmerksom for å kunne hindre noe, beskytte, gripe inn, gjøre anskrik e.l., våking over en død fø...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 70 av 70 totalt