sekstant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sekstanten, sekstanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekstanten
ubestemt form flertall
sekstanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seksta´nt]
ETYMOLOGI
fra latin sextans (genitiv sextantis) 'sjettedel', avledet av latin sex 'seks'
BETYDNING OG BRUK
navigasjon
optisk instrument til å måle den vinkel som siktelinjen
til et himmellegeme danner i forhold til horisonten (opprinnelig med
en gradbue på 60°, dvs. en sjettedel av en full sirkel)
| jf. oktant
SITATER
-
er ej kompas, sextant og stjernekikkert i orden til at holde kursen ret?
-
en av karene måtte på dekk og gjøre seg til med en sekstant
-
på 1700-tallet hadde man … utviklet en sekstant som gjorde det enkelt å beregne breddegraden(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)