Det Norske Akademis Ordbok

sving

sving 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen / et; svingen / svinget, svinger / sving
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
svingen / svinget
ubestemt form flertall
svinger / sving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sviŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svinge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
svingende bevegelse som gjentas
1.1 
enkelt svingende bevegelse (særlig med kropp, arm, hånd eller redskap)
1.1.1 
enkelt liten dans
1.2 
(slag)kraft i gjenstand som svinges
1.3 
kraft
1.4 
dreis
; fart
2 
sjelden
 svinget, dreid form eller stilling
3 
bue som man beveger seg i, beskriver under bevegelse (f.eks. under gang eller kjøring)
3.1 
kortere tur, ofte som avstikker
3.2 
bøyning, dreining, krok på linje, vei e.l.
3.3 
idrett, bl.a. friidrett, skøyter, travsport
 buet del av (løpe)bane
3.4 
(flott) svunget (tegnet, malt, skrevet) linje, særlig til forsiring, pynt
; sleng
; snirkel
4 
preg, særlig i stil, uttrykksmåte som virker flott, sikker
1 
svingende bevegelse som gjentas
UTTRYKK
i sving
1 
i vedvarende svingende bevegelse (frem og tilbake eller i rotasjon)
  • sette en pendel, et hjul i sving
  • det sagte stød, som bragte verdnerne i sving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 38)
2 
i arbeid, virksomhet, funksjon
; i gang
  • basaren var … i det beste sving
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 13)
  • [sildesaltingen er] allerede i sving
     (Tidens Tegn 1929/10/17/1)
  • hver side [av boken] setter fantasien i sving
     (Nationen 1939/295/5/6)
  • [han var] i full sving lenge før noen annen
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 31 1925)
  • vi fik primus i svingen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 79 1903)
3 
overført
 i (intens, dirrende) bevegelse, svingning
  • hele ens væsen [er] i glød og sving
     (Arne Garborg Trætte Mænd 49 1891)
1.1 
enkelt svingende bevegelse (særlig med kropp, arm, hånd eller redskap)
 | jf. armsving
EKSEMPEL
  • gjøre en sving med stokken
SITATER
  • [danse med] snare sving
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 101)
  • [han] slængte kappen med et vist sving af sig
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 178 1883)
  • fjerde runde åpnet Tunney med et høire sving
     (Dagbladet 1927/221/1/3)
1.1.1 
enkelt liten dans
 | jf. svingom
1.2 
(slag)kraft i gjenstand som svinges
SITATER
  • [gi] tungen kraft og næven sving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 91)
  • der var nu slet ingen sving i enerkjeppen længer
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 306)
  • han lettet sig hver gang paa tæerne for at gi slæggen endda større sving
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 222 1917)
  • [han] løftet Svarta [pisken] så han fikk god sving på henne
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 12 1964)
1.3 
kraft
 | jf. klem
SITATER
1.4 
dreis
; fart
SITAT
  • du må ha en seks-syv bøker i en sånn serie før det begynner å bli sving på [salget]
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
UTTRYKK
få sving på
få fart på
  • hun fikk sving på sakene
  • optimistene får sving på hjulene
     (Morgenbladet 1933/422/2/5–6)
  • jeg var ingen fet og utlevd dollarturist med trang til eksotisme for å få sving på saker og ting
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 14 1991)
  • – Kom igjen, Roger. Få sving på hjernen
     (Tor Edvin Dahl Døden gir tilbake 239 1999)
2 
sjelden
 svinget, dreid form eller stilling
SITATER
  • Even … satte sving i mustaschen
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 192)
  • jf.
     
    [han gikk hjem] med en liden sving paa hatten
     (Hans Aanrud Fortællinger II 127 1923)
     | litt på en snurr, litt på en kant
3 
bue som man beveger seg i, beskriver under bevegelse (f.eks. under gang eller kjøring)
 | jf. krok
EKSEMPLER
  • gjøre en sving
  • gå i en stor sving utenom noe
SITATER
  • overført
     
    [det var] mange kroker og sving … før møtet kom istand
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 86 1917)
  • chaufføren tok for stor sving om hjørnet
     (Arbeiderbladet 1929/269/9/5)
  • han blinker med lysene og gjør en drøy sving inn på busstoppet
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn 131 2004)
3.1 
kortere tur, ofte som avstikker
EKSEMPEL
  • ta seg en sving bortom naboen
SITATER
  • hun var bare reist bort en sving
     (Peter Egge Trøndere 164 1898)
  • han gjorde en sving bort til bordet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 29 1919)
  • Hansine [skulle] en sving ut bak fjøset
     (Peter Egge Hansine Solstad 10 1925)
     | et snarærend
  • han går en sving på dekk før han opsøker kapteinen
     (Gunnar Larsen Bull 27 1938)
3.2 
bøyning, dreining, krok på linje, vei e.l.
 | jf. veisving og innersving, yttersving
EKSEMPEL
  • en skarp sving
SITATER
  • jeg underkaster hvert sving i bokstaverne … den ængsteligste kritik [for å finne ut hvem som har skrevet]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 235 (1843) Jørgen Moe)
  • elven sneg sig frem i dybe evjer og sving
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 358 1904)
  • [en stenete setervei] kom i ujævne sving fra skogen
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 13 1904)
  • alle chauffører … har en generalfeil, nemlig, at de kjører for fort i svingene
     (Tvedestrandsposten 05.05.1920/1)
  • der kom Blakken og han Ola borte i svingen
     (Alf Prøysen Den grønne votten 9 1964)
  • jeg skrenser ikke en eneste gang, ikke engang i de krappeste svingene
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • hun ligger godt over fartsgrensen, kutter svingene hasardiøst
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • hun gav bånn gass ut av svingene
     (Arild Dahl I beste sendetid LBK 2001)
UTTRYKK
gå (for) fort i svingene
overført, om hendelse
 skje for raskt og uten forsvarlig styring
  • det gikk litt for fort i svingene iblant [i pianospillet]
     (Dagbladet 18.09.1945/3)
  • jf.
     
    – Snakk om opprulling! – Ikke så fort i svingene, Hegg
     (Knut Faldbakken Turneren 285 2004)
  • det går visst litt for fort i svingene her nå, men [avhøret] må vente
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
henge med i svingene
 (fra svensk hänga med i svängarna)
overført
 følge med i utviklingen eller i det som hender
; sørge for å være à jour, på høyden
 | jf. henge med
  • [langrennsløperen] har som vanlig gått hardt inn for sesongen og akter å henge med i svingene fram til VM i Tsjekkoslovakia i 1970
     (Oppland Arbeiderblad 26.11.1968/11)
  • altså den vanlige hets mot USA som er blitt så moderne, og det gjelder jo å henge med i svingene
     (Farmand 1968/nr. 13)
  • jeg [er] ikke helt i stand til å henge med i svingene når det gjelder Mahatmas logikk
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 273 2002)
  • verden er i rask endring og norsk utviklingspolitikk må henge med i svingene
     (Dagsavisen 18.01.2018/6)
hoppe av i svingen
se hoppe
3.3 
idrett, bl.a. friidrett, skøyter, travsport
 buet del av (løpe)bane
 | til forskjell fra langside, oppløpsside
EKSEMPEL
  • han satte inn et rykk i svingen
SITATER
  • den kjappe takten i svingene og det rolige draget på langsidene
     (Bjørn Gunnar Olsen Hjallis 45 1977)
  • det hender jeg går på lengdeløpsskøyter, men jeg har ikke fraspark nok til å hevde meg i svingene
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
3.4 
(flott) svunget (tegnet, malt, skrevet) linje, særlig til forsiring, pynt
; sleng
; snirkel
EKSEMPEL
  • skrive navnet sitt med mange svinger og kruseduller
4 
preg, særlig i stil, uttrykksmåte som virker flott, sikker
 | jf. sleng
SITATER
  • beholde enkelte sving fra dialekten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 98)
  • [hun ville] give saisonens selskabelighed et storartet sving
     (Alexander L. Kielland Fortuna 226 1884)
  • han talte rapt med lidt svensk sving paa ordene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 43)
  • hans eget utsagn var ikke saa tørt. Det hadde et høiere sving
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 154 1915)
  • Schwartz hadde ondt for at faa det rette sving paa historien
     (Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 40 1918)
  • [et mannfolk] som der er lidt sveis og lidt sving paa
     (Vilhelm Krag Baldevin 140 1925)
  • [han] snakket altid i fine og svære sving
     (Peter Egge Hansine Solstad 159 1925)
  • [Henrik Wergelands] blotte nærværelse gav liksom alt et friere, mere beåndet sving
     (John Paulsen Reisen til Monaco 53 1909)
  • han hadde journalistens hurtighet i de sproglige svingene
     (Jan E. Hansen De døde 73 1996)