Det Norske Akademis Ordbok

vegn

vegn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet / en; vegnet / vegnen / vegna, vegn / vegner
genus
nøytrum / maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
vegnet / vegnen / vegna
ubestemt form flertall
vegn / vegner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[veŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til norrønt vega 'drepe, felle'; se veie
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, iblant kollektivt
 fangstredskap, særlig line(r), garn til fiske
SITATER
  • alle våre vegn lå opkveilet på dekk
     (Trygve Hjorth-Johansen Med Mørefiskere til Grønland 96 1925)
  • karene var iferd med å hale op vegnet
     (Aftenposten 1939/513/1/1)
  • statsbidrag til fartøi og vegn
     (Verdens Gang 1951/34/3/1)
  • han greide … det nesten utrolige å skaffe seg en sjøleigan færing, to sildgarn og forskjellig annen vegn
     (Kolbjørn Brekstad Stank av mennesker 65 1985)
     | jf. selveiende
  • flytekaier i betong med store «kjellere» hvor fiskerne kan oppbevare vegn og annet utstyr
     (norskfisk.no (Norsk Fiskerinæring) 27.09.2024)