Det Norske Akademis Ordbok

vegn

vegn 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; vegnet / vegnen, vegn / vegner
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
vegnet / vegnen
ubestemt form flertall
vegn / vegner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[veŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til norrønt vega 'drepe, felle'; jf. også dialektalt veidn 'fangst', til veide
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fangstredskap (liner, garn) til fiske
SITATER
  • alle våre vegn lå opkveilet på dekk
     (Trygve Hjorth-Johansen Med Mørefiskere til Grønland 96 1925)
  • karene var iferd med å hale op vegnet
     (Aftenposten 1939/513/1/1)
  • statsbidrag til fartøi og vegn
     (Verdens Gang 1951/34/3/1)