hula
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hulaen, hulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hulaen
ubestemt form flertall
hulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´la]
ETYMOLOGI
fra hawaiisk
BETYDNING OG BRUK
1
(opprinnelig rituell) pantomimisk polynesisk dans, utført
av menn og kvinner hver for seg eller sammen, og vanligvis akkompagnert
av sang og rytmisk tromming
; huladans
SITAT
-
noen av de innfødte fikk … komme ombord og selge souvenirer og danse hula på dekk