Det Norske Akademis Ordbok

innseiling

innseiling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innseile, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å seile inn til land, i havn e.l.
EKSEMPEL
  • oppholde seg på dekk under innseilingen inn Oslofjorden
2 
løp, farvann som fører inn til by, havn
EKSEMPEL
  • innseilingen til Oslo
SITATER
  • [skipperen bestemte seg] til å søke Lyngørgapet, der var innseilingen ren
     (Christian Sparre Den hollandske koff 113 1930)
  • et stort lasteskip sto plutselig på en sandbanke et par kilometer ute i innseilingen
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)