Det Norske Akademis Ordbok

slingring

slingring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slingringen, slingringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slingringen
ubestemt form flertall
slingringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ŋriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til slingre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å slingre
EKSEMPEL
  • holde stø kurs uten slingring
1.1 
slingrende bevegelse
SITATER
  • overført
     
    [han som] tør i livets slingring stå, blir bedste folkesanger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 194)
     | i livets «sjøgang», motgang og vanskeligheter; jf. slingre
  • sjøen var veldig og slingringen slem
     (Seilas 1936/43/1)
  • bilen kom kjørende opover gaten i slingringer
     (Aftenposten 1936/168/1/1–2)
  • i sterk sjøgang ble slingringen så sterk her oppe [i kapteinskahytten på øverste dekk]
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 129 1954)
  • farlig på dekk, mye slingring
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 211 1998)
UTTRYKK
ingen slingring i valsen
muntlig
 ingen slinger i valsen
1.2 
om skip
 det å rulle, slingre
2 
det å slingre(s) eller slingre seg
; slyngning
SITAT
  • overført
     
    tilværelsen har sin dybe evige mening, skjønt fremskridtet ikke sker i en ret linje, men i slingringer
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 442 1917)
3 
det å slingre, være omskiftelig og usikker
; vinglete opptreden
; vakling