recess
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; recessen, recesser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
recessen
ubestemt form flertall
recesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rese´s:]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin recessus, grunnbetydning 'det å trekke seg tilbake (etter
endt forhandling)'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
overenskomst, traktat (som resultat av forhandling)
1.1
især
forordning utstedt etter overenskomst, forhandling mellom
konge og riksråd
SITATER
-
«rætte troldfolck» som hadde inngått forbund med djevelen skulle behandles etter loven og recessen – med andre ord brennes på bål(Dagbladet 28.05.1960/9)
-
i recessen fra herredagen i 1557 heter det uttrykkelig at bygsla og enhver inntekt av gården skal fordeles mellom eierne(Historisk tidsskrift 1993/nr. 2/183 Knut Dørum)
2
fordypning
SITATER
-
anbringelsen av propellene i indbyggede recesser midtskibs gir bedre «strømlinjer» til og fra propellene(Arbeidet 22.12.1926/7)
-
kanonene blir trukket inn i egne «recesser» på dekk når de ikke er i bruk(Bergens Tidende 10.05.1978/11)
2.1
anatomi, medisin
utposning, lomme (i et hulrom eller et hulformet organ)
SITAT
-
i de laterale recesser i spinalkanalen, vil nerverøtter kunne bli komprimert(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1984/1646)| jf. lateral, spinalkanal