Det Norske Akademis Ordbok

"å rope"

39 treff

  • vivatrop

    substantiv det å rope vivat ...
  • fyrop

    substantiv det å rope fy (som mishagsytring) ...
  • hodespiller

    substantiv fotballspiller vurdert etter hvor godt han/hun spiller med hodet ...
  • hoite

    verb rope ...
  • ropen

    substantiv det å rope ...
  • roper

    substantiv traktformet rør med munnstykke, brukt til å rope gjennom på lange avstander ...
  • reposisjonere

    verb bringe tilbake i (rett) posisjon ...
  • kjærlighetshymne

    substantiv hymne, lovprisning som handler om, uttrykker kjærlighet jf. kjærlighetsdikt ...
  • megafon

    substantiv konisk, lydforsterkende trakt til å rope i (også med mikrofon, forsterker og høyttaler) jf. ropert ...
  • hodeduell

    substantiv kamp mellom to spillere om å treffe ballen med hodet ...
  • hurra

    interjeksjon hipp, hipp hurra!, ikke være noe/mye å rope hurra for ...
  • kabelferge

    substantiv ferge eller flåte som trekkes over en elv, et sund e.l. ved hjelp av kabler som er festet ved hver bredd ...
  • selvhjulpenhet

    substantiv det å være selvhjulpen, dvs. å klare seg selv uten hjelp fra andre ...
  • desinformatør

    substantiv person som sprer desinformasjon, (bevisst) feilaktig, misvisende informasjon ...
  • heiarop

    substantiv det å rope heia ...
  • opprop

    substantiv det å rope opp (navn, nummer), især som kontroll av fremmøte (i klasse, på møte e.l.), det å rope opp til salgs ved auksjon jf. rope opp, navneop...
  • ropert

    substantiv traktformet rør med munnstykke, brukt til å rope gjennom på lange avstander jf. megafon, talerør ...
  • offside

    adverb, adjektiv i en posisjon hvor man (bortsett fra ved dropping, innkast og hjørnespark) befinner seg på motpartens banehalvdel, og ikke har minst én motspiller mellom seg og mo...
  • butte

    verb støte mot eller komme borti så man bremses eller stanses, gå tungt ...
  • fergemann

    substantiv mann som styrer, betjener en ferge jf. fløttmann, skuddermann ...
  • slagord

    substantiv slagferdig bemerkning, jf. fyndord, ord, kort uttrykk som treffende, pregnant inneholder, antyder et program, en holdning, et formål (for en bevegelse) e.l., kort, rammende ord...
  • utrop

    substantiv det å sette i et rop (av forundring, overraskelse, forferdelse e.l.), lyd, ord ropt ut (av forundring, overraskelse, forferdelse e.l.) det å rope ut ved auksjonutropspris ...
  • berliner

    substantiv innbygger av, person fra Berlin, berlinerkrans, firehjulet, oftest lukket reisevogn som først ble kjent i Berlin rundt 1700 ...
  • attityde

    substantiv kroppsstilling som er avpasset til å virke på andre på en bestemt måte eller til å gi uttrykk for en følelse eller stemning, grunnstilling hvor et...
  • oppkalle

    verb få (noen) til å innfinne seg et bestemt sted ved å rope på eller hente vedkommende, anrope med radiosignaler e.l. la (person, dyr, sted) få navn etter (n...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • hes

    adjektiv anstrengt hviskende, grov, ru, hes i stemmen ...
  • varsko

    substantiv rop, ytring, beskjed, signal, tegn brukt som advarsel eller underretning (særlig om at noe er ferdig, skal gjøres e.l.) ...
  • bingo

    substantiv (tilstelning med) sjansespill (gevinstspill) hvor deltagerne får brett (på papir eller skjerm) med tilfeldig nummererte ruter, og hvor den som først får dekke...
  • akt

    substantiv høytidelig handling, handling, samleie jf. dåpsakt, statsakt, hovedavdeling av et skuespill, jf. mellomakt, naken modellbilde, maleri av naken modell ...
  • skog

    substantiv (tett) samling av trær som dekker et større areal, (større) avgrenset areal tett bevokst med trær, trebevokst utmark med et bestemt formål, en bestemt ...
  • rop

    substantiv det å rope (en enkelt gang), en vekters utroping av tid og vindretning til bestemte tider lyd, ord uttalt med høy og tydelig røst som bønn, anmodning, befal...
  • hviske

    verb snakke uten at stemmebåndene kommer i svingning, uten stemmelyd, fremsi, si, ytre lavt, uten stemmelyd snakke lavt og fortrolig, gi en (sakte hvislende, dempet) lyd (som minner...
  • stadig

    adjektiv, adverb som holder seg uten å forandre seg, adstadig motsatt ustadig, fast, uavbrutt, hyppig, fortsatt ...
  • ifra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra, fra, fra fra, fra ...
  • sprekk

    substantiv det å sprekke, revne, spalte i (jord)overflate (dannet ved erosjon, forskyvning e.l.), revne, rift i tøy, smal åpning mellom paralleltliggende bord, deler eller mel...
  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, ikke ren, preget av egoisme, be...
  • knekke

    verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt