roper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; roperen, ropere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roperen
ubestemt form flertall
ropere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:´pər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
traktformet rør med munnstykke, brukt til å rope gjennom
på lange avstander
SITAT
-
nede paa trappen … løp Mina kokke ut, satte hænderne for munden som en roper og skrek opover: «Medda!»