Det Norske Akademis Ordbok

hoite

hoite 
verb
Informasjon
BØYNINGhoitet, hoitet, hoiting
preteritum
hoitet
perfektum partisipp
hoitet
verbalsubstantiv
hoiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hoi`tə], [håi`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hoi (interjeksjon); jf. svensk hojta 'rope hoi høylytt'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 rope
; skrike
SITATER
  • hun hoitet til ham
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 133 1937)
  • overført
     
    [grillingen] var ikke så meget å hoite av
     (Halden Arbeiderblad 26.05.2012/25)
     | ingenting å rope høyt om