bingo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bingoen, bingoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bingoen
ubestemt form flertall
bingoer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk bingo; ordet som spilleren, som først får dekket sin(e) tallrekke(r),
roper; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
(tilstelning med) sjansespill (gevinstspill) hvor deltagerne
får brett (på papir eller skjerm) med tilfeldig nummererte ruter,
og hvor den som først får dekket en ruterekke med tallene som trekkes
av spillets leder, er vinner (og skal rope bingo!)
SITATER
-
[det er] blitt spilt bingo under øvelsene i Bodø(VG 1957/233/5/4–5)
-
mora mi er på bingo. Helt bingo-fan
-
flombelysningen idrettslaget hadde finansiert ved loddsalg og bingo(Roy Jacobsen Tommy 116 1985)
-
jeg [spilte] bingo med gamle damer
1.1
rekke som gir gevinst i bingo
SITAT
-
[hun] håper hun ikke får bingo, ville ikke tørre å rope ut(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
2
overført
handling, virksomhet hvor utfallet i høy grad beror på
tilfeldigheter
SITATER
-
nu spiller et stort antall nordmenn bingo på oljebørsen(Morgenbladet 18.04.1973/9)
-
oppdragelsens lunefulle bingo
2.1
især idrett, som førsteledd i sammensetninger
EKSEMPEL
-
bingokamp, bingoløp, bingorenn
SITAT
-
forholdene var utrolig vanskelige med lite vind generelt og store hull helt uten vind, så det ble det vi på seilerspråket kaller for bingoseilas(NTBtekst 18.09.2000)
3
sted, lokale hvor det spilles bingo
SITATER
-
hun arbeidet ved en bingo(VG 17.09.1987/32)
-
hver tirsdag var han på Bingoen og spilte(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
4
overført, ofte som utrop
full uttelling
; klaff
; fulltreff
SITATER
-
hennes dagligantrekk hadde juryen bare én mening om: Bingo!(KK 1976/4/29/1)
-
litteraturen må gå en lengre vei før han har den, ren og klar i blodet, men med musikk kan det bare si bingo
-
adjektiviskakkurat nå er det helt bingo hvem som vinner byrådsmakten etter høstens valg(Bergens Tidende 13.02.2019/8)