Det Norske Akademis Ordbok

knekke

knekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknakk, knekket eller knekt (i intransitiv bruk); knekket, knekket eller knekte, knekt (i transitiv bruk); knekking
preteritum
knakk
perfektum partisipp
knekket
perfektum partisipp
knekt
preteritum
knekket
perfektum partisipp
knekket
preteritum
knekte
perfektum partisipp
knekt
verbalsubstantiv
knekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig to ord, et intransitivt sterkt bøyd (trolig beslektet med knake) og et transitivt svakt bøyd avledet av det første (jf. dialektalt knekkje 'få til å knekke')
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
intransitivt
1.1 
om noe hardt, stivt
 briste, brytes over (med et lite tørt smell)
; gå i to
; brekke (tvert over)
1.2 
sjømannsspråk, om tau e.l.
 briste eller slites av
1.3 
gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister
1.4 
gjøre, lage en vinkelformet bøy
1.5 
overført, om stemme under sang, tale
 (plutselig) bli skjærende, skurrende
; briste
2 
transitivt
2.1 
få til å knekke, briste (gjennom trykk eller bøying)
; bryte over
; brekke
2.1.1 
få brudd på (især ben i kroppen) (ved uhell, ulykke)
2.2 
overført
 gjøre ute av stand til å fungere, holde det gående, klare seg e.l.
; få til å miste all styrke, alt mot, alt håp
; bryte ned
2.3 
bryte opp, få hull på (især nøtt, egg e.l.)
; knuse
2.3.1 
bryte seg inn i
2.4 
drepe, knuse (insekt e.l., særlig lus)
; ta knekken på
2.5 
bende, åpne, lukke eller på annen måte bevege (noe) så det kommer et lite tørt smell eller knepp
2.6 
overført
 finne ut av (en kode, et mysterium e.l.)
; få til å gå opp
; løse
2.7 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bøye (linje e.l.) i vinkel eller vinkler
1 
intransitivt
1.1 
om noe hardt, stivt
 briste, brytes over (med et lite tørt smell)
; gå i to
; brekke (tvert over)
EKSEMPEL
  • grenen, benet, planken knakk
SITATER
  • en svingfjær, som på flugten knak
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 124 1873)
  • [benken] sprang istykker, … ryg og sæte og ben knak og fløi
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 181 1930)
  • bramråen var knekket og mersseilet var helt i filler
     (Aftenposten 1933/474/1/6)
  • det knaser i kvister som knekker rundt meg
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • blyantspissen knakk mot papiret
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
knekke sammen
1 
(knekke og) falle, rase sammen
; kollapse
  • broen knakk sammen under flommen
  • gamle seljetrær som holder på å knekke sammen
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • straks [den meksikanske bokseren] møtte en ordentlig motstander, knakk han helt sammen etter noen få runder
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2 
bøye seg sammen (i vinkel)
 | jf. også denne betydningen
  • tante Lovises svartklædde krop var knækket sammen paa de utroligste steder
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 75 1919)
3 
bøye seg, fare sammen i et utbrudd av sterke følelser
  • knekke sammen av gråt, av latter
  • han knak sammen helt og fældte taarer af sorg og raseri
     (Olaf Bull Digte 82 1909)
  • [hun] knækket forurettet sammen, satte i en hikst
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 75 1917)
  • vi knakk sammen i latter igjen
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
4 
bryte ut i kraftig latter (så man ufrivillig bøyer seg sammen)
; få latteranfall
  • klassen knakk sammen og begynte å rope rim om duk og kuk og konkurrerte om å få nynorsken til å virke mest mulig grautaktig
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • ansiktet mitt skalv av tilbakeholdt fnising. Jeg holdt på å knekke sammen
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
1.2 
sjømannsspråk, om tau e.l.
 briste eller slites av
 | jf. knekktau
1.3 
gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister
SITATER
  • ved halvsekstiden knæpped og knak det [i skruisen]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 493 1897)
  • [han førte] et brækjern ind; – det knakk haardt i døren
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/15 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • [gevær]hanene knækket op
     (Gabriel Scott Alkejægeren 205 1933)
     | ble satt i spenn med et lite smell
  • der knakk det igjen. Det var helt tydelig at noen beveget seg på stien
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
1.4 
gjøre, lage en vinkelformet bøy
EKSEMPEL
  • knekke i knærne
1.5 
overført, om stemme under sang, tale
 (plutselig) bli skjærende, skurrende
; briste
 | jf. svikte
SITATER
  • med en stemme, der knak over af raseri, blev hun ved at bruge mund
     (Amalie Skram Samlede Værker II 417)
  • jeg vilde synge uten stemme, og det blev til den rene skandale. Den knak
     (Peter Egge Lænken 181 1908)
  • han kjente at stemmen knakk og tidde brått
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
2 
transitivt
2.1 
få til å knekke, briste (gjennom trykk eller bøying)
; bryte over
; brekke
EKSEMPLER
  • knekke en gren, et strå
  • knekke nakken på en fisk
  • bilen kjørte av veien og knekket en telefonstolpe
SITATER
UTTRYKK
knekke nakken
overført
 | se nakke
knekke en flaske
muntlig
 åpne (og drikke opp innholdet i) en flaske (opprinnelig ved å slå halsen av og tømme den)
  • knekke en flaske brennevin
  • en flaske punsch, som skulde knækkes
     (Jonas Lie Gaa paa! 195 1882)
2.1.1 
få brudd på (især ben i kroppen) (ved uhell, ulykke)
EKSEMPEL
  • knekke benet, skistaven
SITAT
  • munnen [ble] fylt av en seig, rusten smak, og det kjentes som han hadde knekt et ribbein
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2.2 
overført
 gjøre ute av stand til å fungere, holde det gående, klare seg e.l.
; få til å miste all styrke, alt mot, alt håp
; bryte ned
EKSEMPLER
  • være fysisk og psykisk knekket
  • hun nektet å la seg knekke av motgangen
SITATER
  • Theodor var [forelsket] i Betzy og er, som han selv idelig siger, aldeles «knækket»
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 138)
  • Hauge var legemligt knækket af et langt og usundt fængselsliv
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 51 1882)
  • det, som har knækket viljen i mig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 173 1886)
  • hendes livskald, det måtte forkludres, det, knuges, knækkes sønder og sammen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 124 1892)
  • den som evner at knække sin drøms helt, han er verdens sterkeste mand
     (Hans E. Kinck Mot karneval 73 1915)
  • det her gik saa ind paa ham, at han fra den tid av kjendte sig knækt
     (Gabriel Scott Kilden 203 1918)
  • hun er knekket, men ingenlunde knust
     (Dagbladet 1934/35/9/3)
  • kulden knekkes
     (Aftenposten 1935/26/4/3–4)
  • denne [svært store] forretningen må ha knekket alle andre butikker innenfor en radius av tjue kilometer
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • de som prøver å knekke deg har ikke noe moro av det hvis de ser at du ikke er redd
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • jeg svor på aldri å la meg knekke, men i stedet vise alle hva jeg dugde til
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
2.3 
bryte opp, få hull på (især nøtt, egg e.l.)
; knuse
SITATER
  • [jeg] bad han vilde knække den nøddeskallen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 42)
  • jeg vasker en bolle som jeg knekker eggene i
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • overført
     
    det kommer stadig nye forskningsartikler som knekker hull på myten om at naturlig fet mat er farlig
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
UTTRYKK
en hard nøtt å knekke
se nøtt
2.3.1 
bryte seg inn i
SITATER
  • jeg knekket [penge]skapet i kommunekontoret
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • folk som gjorde brekk, knakk kiosker, stjal biler
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 59 2023)
2.4 
drepe, knuse (insekt e.l., særlig lus)
; ta knekken på
 | jf. luseknekker
SITAT
  • «Naa ja, naturligvis hænger man de smaa tyve,» siger jeg, «ligesom man f. ex. knækker utøi …»
     (Arne Garborg Trætte Mænd 53 1891)
2.5 
bende, åpne, lukke eller på annen måte bevege (noe) så det kommer et lite tørt smell eller knepp
SITATER
  • [korketrekkeren] var af jern og dygtig rusten af dem til at knække ud
     (Jonas Lie Rutland 19 1880)
  • han knækket brændsvint begge haner op paa dobbeltløpet
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 157 1919)
  • hun knekket nervøst på fingerleddene sine
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • han knakk fingrene sine bakover som en konsertpianist
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 84 2010)
  • kort tid etter at pappa døde, knekte jeg en øl
     (Mímir Kristjánsson Pabbi 35 2024)
2.6 
overført
 finne ut av (en kode, et mysterium e.l.)
; få til å gå opp
; løse
SITATER
  • sovjetarmeen [brukte] taktiske koder som var relativt lette å knekke
     (Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 71 1992)
  • [forskerne] var i ferd med å knekke et av livets mysterier som kunne gjøre dem til herrer over liv og død
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hele den dagen brukte jeg på å prøve å knekke koden
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 462 2017)
UTTRYKK
knekke koden
se kode
  • han passet aldri inn, knekket aldri de sosiale kodene
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.7 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bøye (linje e.l.) i vinkel eller vinkler
EKSEMPLER
  • en knekket linje, bue
  • et knekket rør