Det Norske Akademis Ordbok

berliner

berliner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; berlineren, berlinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berlineren
ubestemt form flertall
berlinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bærli:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Berliner; avledet av stedsnavnet Berlin med suffikset -er; i denne betydningen forkortet form av berlinerkrans
BETYDNING OG BRUK
1 
innbygger av, person fra Berlin
SITATER
  • det hele var aldeles ufattelig for de loyale berlinere, som paa den mest overvældende maate viste sin deltagelse i keiserhusets sorg
     (S.C. Hammer Wilhelm II 23 1919)
  • stykket … gikk over et år for to millioner berlinere
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 132 1999)
  • berlinerne gikk nedover gatene med en attityde som syntes å rope: «Vi gir faen!»
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 134 2004)
  • det er kutyme blant berlinere å kalle Alexanderplatz for Alex
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • i november 1893 forlot Munch hjemlandet for å vise berlinerne hva han hadde brukt det siste året til
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 173 2023)
2 
berlinerkrans
SITATER
  • Nanna satte sølvkurven med tante Kristines bløtekaker og berlinere midt på bordet
     (Tilla Valstad Teodora 271 1933)
  • mor baker goro, berliner og terte
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 1 9)
3 
firehjulet, oftest lukket reisevogn som først ble kjent i Berlin rundt 1700
SITAT
  • vore moderne diligencer og berlinere, der … forekommer i saa behagelig sjeldent antal, at menneskene mer og mer vænner sig av med at reise
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 209 1922)