attityde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; attityden, attityder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
attityden
ubestemt form flertall
attityder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[atity:`də]
ETYMOLOGI
via fransk attitude, fra italiensk attitudine 'kroppsholdning', av middelalderlatin aptitudo 'anvendelighet, brukbarhet;
(god) anledning; egnethet, evne', avledet av latin aptus 'avpasset'; samme ord som attitude
BETYDNING OG BRUK
1
kroppsstilling som er avpasset til å virke på andre på
en bestemt måte eller til å gi uttrykk for en følelse eller stemning
| jf. positur
SITATER
-
hun ansaa øiensynlig ikke sin ven for et almindelig mandfolk. Ellers vilde hun ikke ligge der i sofaen og sno sig som en odalisk og indta alskens eggende attituder
-
berlinerne gikk nedover gatene med en attityde som syntes å rope: «Vi gir faen!»(Bertrand Besigye Svastikastjernen 134 2004)
-
hun … har lagt seg til en beskjeden attityde, … hun står der og håper at ingen skal se henne(Roy Jacobsen På randen av Vigeland 61 2019)
1.1
ballett
grunnstilling hvor ett ben er i bakken og det andre er
løftet (fremover eller bakover) og med bøyd kne
2
stilling, holdning man inntar allment eller til noen bestemt
(særlig uttrykt gjennom språk og adferd)
SITATER
-
lidt attitude, – men ægte malm i følelsen
-
jeg administrerte en kortstokk av attityder, det å være en viss person inntil det svarer seg å bli en annen
-
den alltid belærende og intolerante attityden. Hun kunne mest og visste best(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)