Det Norske Akademis Ordbok

ropert

ropert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; roperten, roperter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roperten
ubestemt form flertall
roperter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:´pərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse med suffikset -ert av nederlandsk roeper, jf. dansk råber, eldre dansk også råbert; jf. også roper
BETYDNING OG BRUK
traktformet rør med munnstykke, brukt til å rope gjennom på lange avstander
 | jf. megafon, talerør
SITATER
  • kaptein Sivertsen kommanderede med raaberten
     (Jonas Lie Rutland 65 1880)
  • nu sætter han en raapert for munden
     (Johan Bojer Samlede verker IV 159)
  • overført
     
    skuespillere, der er hule råberter
     | personer som mekanisk lirer av seg sine roller uten personlig følelse
  • [fattern] skriker noe ubegripelig inn i en ropert, og stemma er sammenklemt slik den er når han er potte tett av forkjølelse
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)