Det Norske Akademis Ordbok

butte

butte 
verb
BØYNINGbuttet, buttet, butting
UTTALE[bu`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av butt
BETYDNING OG BRUK
støte mot eller komme borti så man bremses eller stanses
SITATER
  • [stemmen] er saa lite betydelig at den gir inntrykk av … aa butte mot sine egne vegger
     (Nationen 1931/32/3/7)
  • det gjelder … at spissen [av kulen] ikke knekkes eller buttes
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 34 1932)
  • [kulen] trillet ned på bordet, fortsatte over bordflaten, traff gulvet med et lite smell og buttet til slutt mot terskelen til entreen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
overført, særlig med formelt subjekt det
 gå tungt
; møte motgang
SITATER
  • det burde vært frodig duft av Provence over hele Mill, men det bruste ikke av henne, det buttet bare
     (Axel Barre Alle elsket enken 8 1970)
  • jeg pleier … å rope en del i friluft når det butter
     (Roy Jacobsen Seierherrene 447 1991)
  • først når man ønsker seg noe, når det virkelig gjelder, da oppdager man at det kan butte imot
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • de som rammes når samarbeidet butter er vanlige folk i Barentsregionen
     (Finnmarken 17.12.2015/15)