butte
verb
MODERAT BOKMÅLbuttet, buttet, butting 
preteritum
buttet
perfektum partisipp
buttet
verbalsubstantiv
butting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av butt
BETYDNING OG BRUK
1
støte mot eller komme borti så man bremses eller stanses
SITATER
-
[stemmen] er saa lite betydelig at den gir inntrykk av … aa butte mot sine egne vegger(Nationen 1931/32/3/7)
-
det gjelder … at spissen [av kulen] ikke knekkes eller buttes(Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 34 1932)
-
[kulen] trillet ned på bordet, fortsatte over bordflaten, traff gulvet med et lite smell og buttet til slutt mot terskelen til entreen
2
overført, særlig med formelt subjekt det
gå tungt
; møte motgang
SITATER
-
det burde vært frodig duft av Provence over hele Mill, men det bruste ikke av henne, det buttet bare
-
jeg pleier … å rope en del i friluft når det butter(Roy Jacobsen Seierherrene 447 1991)
-
først når man ønsker seg noe, når det virkelig gjelder, da oppdager man at det kan butte imot
-
de som rammes når samarbeidet butter er vanlige folk i Barentsregionen(Finnmarken 17.12.2015/15)